Reportasje

Tomme roms tanker

Urvakan-festivalen i Armenia ble krigsavlyst rett før vi skulle dra. Vi dro likevel, på jakt etter musikk i kaoset langs postsovjetiske konfliktlinjer.

TOMROM FOR MUSIKK: I Bachsalen i Dilijan, der festivalen Urvakan skulle vært avholdt siste helg i september. Foto: Max Avdeev/UrvakanTOMROM FOR MUSIKK: I Bachsalen i Dilijan, der festivalen Urvakan skulle vært avholdt siste helg i september. Foto: Max Avdeev/Urvakan

Hvordan skrive om musikk som aldri inntraff? Urvakan er det armenske ordet for «gjenferd», «spøkelse» eller «ånd». Og navnet på en festival som skulle ha gått av stabelen i Armenia siste helg i september i år. Første gang festivalen ble arrangert, i 2019, ljomet techno og eksperimentell elektronisk musikk mellom veggene til senmodernistiske sovjetiske bygninger i Jerevan, Armenias hovedstad. Året etter ble festivalen først utsatt, så avlyst neste pandemihøst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.