Dagboka

Vandalen

Martin Årseth

I mars 1914 gjekk røysterettsforkjempar Mary Richardson inn i Nasjonalgalleriet i London med ei kjøtøks og gjekk laus på «Venus med spegel» av Diego Velázquez. Måleriet er eit symbol på korleis samfunnet ser på kvinner og det gjekk Richardson til åtak på. Dei siste åra har folk rive ned statuar av sørstatsgeneralar og slavehandlarar og dei siste månadane har klimaaktivistar kasta suppe på kunstverk av Claude Monet, Vincent van Gogh og her heime Edvard Munch.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Danmark

I Danmark er det lov å røykje inne. På 7-Eleven står øl i brusskåpet, og du kan kjøpe det døgnet rundt – alt frå du er seksten. Og i innvandringspolitikken er alle strengare enn nokon torer å vere her heime. Når var det vi glei vekk frå broderfolket vårt i sør, og kvifor skjedde det? Eg veit ikkje, men eg sat og tenkte på det på den røykfylte Toga Øl- og Vinstue i København for nokre dagar sidan. Kanskje blir vi eigentleg narra av at vi forstår danskane så godt? Sidan språket er så likt, tenkjer vi instinktivt at dei er nære oss. Kanskje er dei like fjerne som estarar eller tyskarar? Som mange nordmenn synest eg uansett at det er litt vanskeleg å forstå danskar.

Aleksander Åsnes

Lorry

Kan Norge ha en statsminister som oppfører seg slik Nikolai Astrup gjorde overfor Avisa Oslos politiske redaktør på Lorry forrige uke? spør Eirik Hoff Lysholm, redaktør i Avisa Oslo, i en kommentar. Han drar paralleller fra Astrups beduggede hytting med neven mot politisk redaktør Eirik Mosveen til Donald Trump og nazistenes manglende respekt for fri presse. Han går langt i å erklære Astrup uegnet både som Høyre-leder og framtidig statsminister. Det blir tullete. Hvis alle som har vært dumme i fylla diskvalifiseres fra makt, blir det ingen igjen til å styre landet. Astrup slo ikke. Han sa unnskyld samme kveld, og igjen dagen etter.

Jo Røed Skårderud

Erfarer

I disse dager pågår et seminar av de sjeldne på et hotell i Hammerfest. Folk fra akademia, museumsansatte, helsevesenet, totalforsvaret og Statsforvalteren trekker linjer om framtidas beredskap ut fra hva Finnmark og Nord-Troms erfarte under andre verdenskrig. I nord ble det aller meste av bygningsmasse og infrastruktur brent og sprengt da okkupantene trakk seg tilbake. Finnmarkingene fikk erfaring som okkuperte, flyktninger i eget land og tvangsevakuerte. Mange erfarte at det offentlige støtteapparatet ikke var til stede. Så brøt freden løs, folk vendte hjem til ruiner, bygde opp boliger, fiskeindustri, veier, kaier og mye annet, og høstet erfaring med at det meste måtte man klare på egen hånd eller via dugnad. Seminaret er starten på en større satsing. I Finnmark skal det bygges opp et nasjonalt kompetansesenter for beredskap og gjenreising.

Ole Magnus Rapp