DebattRaudt

Er Raudt eit demokratisk parti?

Svein Lund (p.t. Raudt-medlem utan medlemsrettar, Guovdageaidnu)

Nyleg kom meldinga om at ein fylkestingsrepresentant for Raudt måtte trekke seg frå gjenval etter at partileiaren hadde åtvara mot han. Den same representanten var tidlegare pressa til å trekke seg frå landsstyret i Raudt. Brotsverket hans var at han sit i styret for Mot Dag AS, som driv Steigan.no. Denne nettstaden har etter invasjonen i Ukraina blitt utsett for ein enorm kampanje frå medium og politikarar. Brotsverket til Steigan er at han blant kjelder frå heile verda også har gjengitt russiske kjelder. Slikt gjør ein ikkje ustraffa når Nato er på krigsstien. Spørsmålet er da kvifor Raudt ønsker å delta i denne kampanjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Helge G. Galtrud
Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Espen Emil Thygesen
Lesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene er blitt omtalt som «katastrofale». Lars Olav Hustad advarer i Aftenposten mot å gjøre skjermen til enda en enkel syndebukk. Jeg mener også at problemet ligger dypere. Skjermen er en kraftig akselerator, men neppe opphavet.

Zeshan Ullah Qureshi