Inspirert av Kåre Bulies anmeldelse av Laure Prouvosts utstilling «Above Front Tears Oui Float» på Nasjonalmuseet måtte jeg naturligvis avlegge et besøk. Først et par ord om dette herlige bygget, lavt, bare tre etasjer, med sitt nærmest taktile materialvalg, grå jordnær skifer. Og hvordan har de i det jeg vil kalle borggården, allerede fått en villvin, i full høstprakt, opp i full høyde? Bygget står i lavmælt, men likevel i skrikende kontrast til det grusomme Munchmuseet på andre sida av fjorden. Et mer fremmedgjørende kunstmuseum, utvendig som innvending, finner vi ikke i Europa.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
