Et svensk pilotprosjekt utforsker mulighetene for å anmelde lydbøker. På høy tid, mener norsk lydbokinnleser:

Etterlyser lydbokkritikk

LYTTER TIL TILHØRERNE: Lydbokinnleser Ivar Nergaard, her i studioet sitt på Høyenhall i Oslo, får ærlige tilbakemeldinger fra lytterne. Han skulle gjerne sett at også profesjonelle kritikere viet mer oppmerksomhet til formatet. Aleksandra Hanna Pestka

Lydbokinnleser Ivar Nergaard savner at profesjonelle kritikere tar formatet på alvor. Kan en gruppe svenske lydbokentusiaster vise vei?

– Vi leverer et produkt som ofte treffer flere folk enn en teaterforestilling eller konsert, sier Ivar Nergaard.

Han er en av landets mest erfarne lydbokinnlesere og har lest inn rundt 330 bøker av forfattere som Jørn Lier Horst, Matias Faldbakken og Mikael Niemi.

Nergaard mener det er på tide at også lydboka blir anmeldt i aviser og tidsskrifter.

– Anmeldelser av lydbøker er en anerkjennelse av faget vårt.

Han minner om at lydbøker allerede mottar kritiske tilbakemeldinger fra lytterne i kommentarfeltene i strømmeappene.

I tillegg til å si noe om litteraturen har de ofte en mening om innleseren.

– De er ganske ærlige med oss. Vi får høre alt som er galt. Pusting, lesping, munnlyder, tungeklikk, lav lyd, høy lyd, lange pauser, korte pauser, for fort, for sakte, stivt, for lite energi, for lite engasjement …, sier Nergaard.

Men hva skal egentlig til for at kritikerne og avisene retter oppmerksomheten mot lydbøkene?

– Et eget estetisk objekt

Det er et svensk pilotprosjekt i gang med å undersøke. Målet er å utforske mulighetene for en egen litteraturkritikk med lydboka som utgangspunkt.

– Lydboka har etablert seg veldig raskt, uten at den kritiske samtalen om den har rukket å henge med, sier Fredrik Nyberg.

Han er forfatter og en av personene bak prosjektet «Den lyssnande kritiken».

Lydboka har på kort tid rukket å bli svenskenes foretrukne format for konsum av litteratur. I 2020 solgte Sverige for første gang flere lydbøker enn fysiske eksemplarer.

Nyberg peker på at de kritiske diskusjonene om lydboka i Sverige stort sett har handlet om litteraturpolitiske hensyn, som spørsmål om opphavsrett og forfatternes økonomi.

– Lydboka som et eget kritisk og estetisk objekt er nesten ikke blitt diskutert, sier han.

– Hva er årsaken til det?

– Det henger nok blant annet sammen med hvordan lydboka er blitt presentert. Den blir ikke sett på som et eget format, men som et bilag til den skrevne boka. Derfor er den heller ikke blitt tildelt en rolle som et eget estetisk objekt.

En lyttende kritikk

Gjennom en serie med workshops har Nyberg og andre kritikere, litteraturforskere og forfattere utforsket ulike sider ved lydbokformatet.

Tre lydbokanmeldelser har også blitt publisert i Göteborgs-Posten. I tillegg har Nyberg og hans kolleger laget en liste med fem kriterier man kan bruke til å bedømme en lydbok:

  • Tonen og innleseren
  • Produksjonen
  • Lytteprosessen
  • Tilbehør (apparatet man lytter med, journ.anm.) og kontekst
  • Språk

– Hvilken lesestil har innleseren? Hvordan forholder innleseren seg til teksten vedkommende leser? Hvordan lyder produksjonen? Og hva har lyttesituasjonen å si, hvilken oppmerksomhet krever lydboka?

Disse spørsmålene, mener Nyberg, kan være relevante å stille for en lydbokanmelder.

Framføringen blir viktig

Kjetil Røed, kritiker og forfatter av flere bøker om kunstkritikk, viser til mange av de samme kriteriene da han lister opp hva en god lydbokritikk burde inneholde.

Men lydbokkritikk vil også skille seg fra vanlig litteraturkritikk, poengterer Røed.

– Boka er ikke det primære objektet her. Derfor blir framføringen av teksten en avgjørende del av vurderingen.

Han nevner forhold som stemmebruk, evnen til å skille mellom ulike karakterer og temperament. Likevel kommer man ikke utenom den opprinnelige teksten.

– En kritikk av en lydbok må bedømme både dramatiseringen av teksten og teksten i seg selv. Det må bli en sammenlikning av de to, sier Røed.

Fredrik Nyberg tror ikke det er gitt at det er litteraturkritikerne som skal anmeldelse en lydbok. Teater- eller musikkritikere kan også være modne for oppgaven.

Enkelte praktiske problem ved lydbokanmeldelser er imidlertid vanskelig å komme utenom, ifølge Nyberg:

– Vår erfaring fra anmeldelsene i Göteborgs-Posten er at det tar veldig lang tid å lytte til en lydbok. Og så skal du skrive en veldig kort tekst, noe som kan være en utfordring.

Positiv til lydbokkritikk

Én av fire nordmenn har tilgang til en strømmetjeneste for lydbøker, ifølge Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningens Leserundersøkelsen 2022. Men anmeldelser av lydbøker har heller ikke i Norge vært prioritert i avisene.

Tidligere i år startet imidlertid Bergens Tidende en egen seksjon for podkastkritikk. Kulturredaktør Jens Kihl utelukker ikke at det samme kan skje med lydbøker i framtida.

– Vi trenger at den typen uttrykk som både lydbøker og podkaster representerer, blir diskutert kritisk og ikke bare i form av anbefalinger og framsnakking, sier Kihl.

Han understreker at avisa i første omgang vil prioritere podkastkritikken og trekke lærdommer derfra. Samtidig mener Kihl det er viktig at anmelderiet utvikler seg i takt med hva slags type kulturtilbud folk bruker.

– I dag er det masse folk som benytter seg av et tilbud som knapt blir vurdert av en profesjonell anmelder.

Kultur