LØNNSOMT: Private barnehager er mer lønnsomme enn kafédrift, sykehjem og hoteller, viser rapport. I dag trappes pensjonsstreiken i barnehagene opp.
I to uker har ansatte i private barnehager vært i streik. I dag trappes streiken ytterligere opp, og i alt 2400 er i streik. Kjernestriden er pensjon. De ansattes organisasjoner krever bedre pensjonsvilkår og overgang til privat avtalefestet pensjon (AFP). Arbeidsgiverne i Private barnehagers landsforbund har uttalt at det å innfri kravene vil ha «katastrofale konsekvenser» for mange barnehager, og at det ville vært «uansvarlig».
De viser til at innføring av ny AFP-ordning medfører en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner. De ansattes organisasjoner mener arbeidsgiverne har råd til å innfri AFP-kravet.
En rapport utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viser at private barnehager generelt er lønnsomme:
- I perioden 2017–2020 har de fått i alt 3,7 milliarder mer i pensjonstilskudd fra staten enn de har hatt i pensjonsutgifter.
- Fra 2014 til 2020 har eierne hatt et beregnet verdiuttak på i alt 11,2 milliarder kroner gjennom utbytte, konsernbidrag og eiendomstransaksjoner.
- Barnehagedrift har høyere driftsmarginer enn hotelldrift, kafé- og restaurantdrift og drift av sykehjem.
Rapporten er tidligere omtalt av magasinet Fagbladet.
Savner barna
Sentralt på Grønland i Oslo ligger Nonneseter Kloster Idrettsbarnehage, som drives av Læringsverkstedet. Fra i dag er rundt halve staben der i streik. Både Fagforbundet og Utdanningsforbundet har tatt ut medlemmer i streik ved barnehagen.
– Vi holder ut så lenge vi må, men det beste hadde jo vært om vi vant i morgen, og kunne gå tilbake på jobb. Jeg savner barna veldig mye, sier Tomas Rosseland Hansen.
Han er tillitsvalgt for Fagforbundet. 26-åringen er utdannet barnehagelærer og har til tross for sin relativt unge alder blitt opptatt av pensjon.
– Streiken er viktig, sier han.
– Arbeidsgiverne mener kravene dere stiller, er urimelig høye?
– Jeg sliter med å tro på at de er urimelige. Jeg skjønner at det er mye penger, men ut fra de tallene vi har blitt vist, henger det ikke på greip at det er urimelig.
Anne Green Nilsen er Fagforbundets forhandlingsleder i oppgjøret. Hun avviser at kravene er umulige å innfri.
– Det at vi har gått over til ny pensjonsordning og at det er noen år med høyere innbetalinger, er ikke grunn til ikke å innfri våre krav. De er realistiske. Vi har ikke som poeng å ta livet av barnehagene, sier hun.
Frykter kroken på døra
Marius Iversen, kommunikasjonsdirektør i Private barnehagers landsforbund (PBL), mener at å innfri kravene ville være «det samme som å sende en rekke gode barnehager til skifteretten».
– Telemarksforskning beregner at verdiuttaket i perioden 2014 til 2020 har vært på 11,2 milliarder kroner i sektoren. Bør ikke eierne da ha råd?
«Nei. Verdiuttak i barnehagesektoren har i all hovedsak skjedd enten gjennom salg av barnehager eller gjennom salg av barnehageeiendom. Når det gjelder det første, er mottaker av kjøpesummen oftest ikke lenger i sektoren. Når det gjelder det siste, har salg av eiendom redusert gjeldsnivået i sektoren, men på den annen side gitt selskapene andre forpliktelser i form av husleie. Spørsmålet ditt forutsetter dessuten at den økonomiske situasjonen er lik for alle barnehager i alle kommuner. Hvert år går én av tre barnehager i minus. Og for en barnehage med 50–55 barn i en kommune med lave tilskudd, vil en engangskostnad på om lag 800.000 kroner kunne være kroken på døra», skriver han i en e-post.
– Har PBL noen initiativer til å løse konflikten?
«PBL har ikke ønsket noen streik, men da fagforeningene la frem krav til en kostnad på godt over en milliard kroner mer enn et oppgjør på nivå med kommuneoppgjøret ville kostet, kunne vi ikke akseptere det. Vi ønsker at streiken skal være så kortvarig som mulig, og vi vil opptre konstruktivt og løsningsorientert når forutsetningene for nye forhandlinger er på plass. Det håper vi skjer raskt».