Sommeren 1991 befant jeg meg for første gang i St. Petersburg. Sovjetunionen var akkurat oppløst, og byen het fortsatt Leningrad. Vi var en liten gruppe med studenter fra Universitetet i Oslo som skulle gå på språkkurs noen varme sommeruker. Jeg husker spenningen, de fremmede luktene og det mystiske språket som slo imot oss allerede da vi entret det slitte Aeroflot-flyet.
På 1990-tallet blomstret optimismen og kunstlivet i Russland. Det virker lenge siden nå, skriver Kari J. Brandtzæg.
Håpet som brast
