Israel og palestina 26. mai
Fordriving som verdigrunnlag Den norske regjeringen og Oljefondet burde lytte til den jødiske skriftlærde Hillél hazzakén (Hillél den eldre) som levde fra cirka 70 år før Kristus til cirka år 10 da den veslevoksne Jesus vandret rundt i templene og belærte de fariseiske lærde. Hillél som ble født i Babylon av kong Davids ætt, er tilskrevet det betimelige spørsmålet: «Om ikke nå, når?» som den italienske kjemikeren Primo Levi (1919–87) som overlevde Auschwitz, brukte som tittel på sin gripende roman «Se non ora, quando?» (i norsk oversettelse 1987: «Besøkelsestid») i 1984, tre år før tungsinnet over verdens utvikling tok hans liv. For om tida ikke nå er inne for å boikotte Israel, når, slik Kjell Stephansen, nestleder i Palestinakomiteen, så grundig argumenterer for i Klassekampen (12. mai).
I sin debatterte Med andre ord-tekst (10. mai) skriver professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet: «Blir det en de jure annektering [av Vestbredden], mener jeg Norge bør bryte de diplomatiske forbindelsene med landet og gjennomføre full boikott.» Israel er i dag «en slags proto-fascisme», mener han etter å ha fastslått at Israel bedriver folkemord på Gaza.
Men hvorfor vente på at proto-fascismen har blitt rein, fullskala fascisme (om nå det er det rette begrepet å bruke om Israels etnoreligiøse og -nasjonalistiske ideologi og folkemorderiske strategi)? Og hva med Vesten, inkludert Norge, som fortsatt er Israels allierte i dag så lenge Vestens handlinger er fortsatte våpenleveranser, økonomiske forbindelser og investeringer? «De ekstreme i Israel har (ennå) ikke turt å omtale palestinerne i rasetermer (‘Untermrnschen’)», skriver Hagtvet. Ikke som statsautorisert ideologi, men ellers i ord og handling.
Det fins et utall uttalelser fra israelske ministre, politikere og generalstaben, som ofte marsjerer rett inn i politikken etter sine militære karrierer, om palestinere/arabere med «terrorgener» og andre genmessige defekter som gjør den til «ville dyr».
Peter M. Johansen