Debatten i NRK 20. mai satte fyr i den norske befolkning. Målet var å fremme den offentlige samtalen, og det klarte Fredrik Solvang til gagns. Det nystartede partiet For har kamp mot krig som hovedformål. Sjelden har vi sett at ordet fred har vært så provoserende.
Allerede abonnent? Logg inn
Åsta B. Haaland har misforstått når hun i en kommentar i Klassekampen 23. mai hevder regjeringens lovforslag legger premisset om et «nei er nei» til grunn. Regjeringens forslag til endringer i straffelovens voldtektsbestemmelse slår tydelig fast i et nytt første ledd i straffeloven § 291: «Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, kan straffes med fengsel inntil 6 år.» Regjeringens forslag er dermed en tydelig og balansert såkalt «ja-er-ja-bestemmelse», som legger til grunn at retten til personlig autonomi og seksuell selvbestemmelse tilsier at du er utilgjengelig for sex inntil du har gitt et fritt samtykke. Forslaget vil dermed også inkludere tilfeller av voldtekt der den utsatte forholder seg passiv og ikke klarer å protestere mot den seksuelle omgangen. En grunn til at dette er viktig, er at svært mange voldtektsutsatte kvinner reagerer med immobilitet – en såkalt frysrespons – under overgrepet, der de ikke klarer å bevege seg eller snakke. Norge ratifiserte Europarådets Konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) i 2017.
Patricia KaateeOle Gjems-Onstad kritiserer i Klassekampen 20. mai visningen av den fransk-canadiske filmen «Russians at War» på Vega Scene i Oslo og hevder at vi som sto bak visningen, ikke ser gjennom krigståken. Men det virker som han selv er litt i tåka. Han hevder vi ikke ser at filmen viderebringer propaganda, men hva han bygger det på, er uklart. Han har åpenbart ikke fått med seg presentasjonen av filmen hverken i forkant eller på kinoen, og tydeligvis heller ikke samtalen etterpå. Han hevder at regissøren lyver når hun sier at hun filmet alene og uten noen form for tillatelser. Han mener å vite at filmen ikke kunne vært laget uten et stort filmteam og derfor må ha vært støttet av russiske myndigheter. Han har åpenbart ikke fulgt så godt med i utviklingen av filmteknologi.
Ketil MagnussenI Klassekampen 23. juni forsøker Rolf Rudi å belære meg om forskjellen på «bedriftenes (økte) børsverdi og hva eierne disponerer privat». Stridens kjerne er familiene Johannsson og Reitan, som eier dagligvaregigantene Norgesgruppen og Reitan. De to familiene økte sine verdier med henholdsvis 4,5 og 10 milliarder kroner fra 2024 til 2025, ifølge bladet Kapital. Til sammen kontrollerer de verdier for 124,5 milliarder kroner, mer enn hele forsvarsbudsjettet. Det stemmer ikke at disse tallene er børsverdiene til Norgesgruppen og Reitan Retail. Ingen av de to selskapene er på børs.
Mímir Kristjánsson