Kronikk

Grunnforsk­ningen er truet

Regjeringen foreslår drastiske kutt med dramatiske følger for grunnforskningen i Norge. Nå må Stortinget gripe inn.

Nils Chr. Stenseth (UiO), Karin Andreassen (UiT), Anne Danielsen (UiO), Trygve Helgaker (UiO), Eystein Jansen (UiB), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Ole Petter Ottersen (tidl. UiO), Ludvig M. Sollid (UiO/OUS), Harald Alfred Stenmark (UiO/OUS) og Bernt-Erik Sæther (NTNU)
LITE GJENNOMTENKT: Vi blir i økende grad sett på som en nasjon som ikke anerkjenner verdien av grunnleggende ny kunnskap, skriver de forskerne bak denne kronikken – her ved to av dem, May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU, som mottok en nobelpris i 2014 for sin banebrytende hjerneforskning. FOTO: GEIR MOGEN, NTNU INFO LITE GJENNOMTENKT: Vi blir i økende grad sett på som en nasjon som ikke anerkjenner verdien av grunnleggende ny kunnskap, skriver de forskerne bak denne kronikken – her ved to av dem, May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU, som mottok en nobelpris i 2014 for sin banebrytende hjerneforskning. FOTO: GEIR MOGEN, NTNU INFO

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023 gir en drastisk reduksjon av støtten til den frie langsiktige og grunnleggende forskningen i Norge – den forskningen som statsråd Ola Borten Moe korrekt framhever som «et av fundamentene som framtidens kunnskapssamfunn skal bygge på» (Universitets- og høgskolerådets årskonferanse 4. oktober 2022).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Kåre Hagen

Ambi­sjo­nene bak Nav var gode, men orga­ni­sa­sjonen kneler under vekten av for mange målset­tinger.

Jørn Øyrehagen Sunde

Norge må førebu seg på eit amerikansk åtak på det liberale demo­kra­tiet.

Nils Lid Hjort

En gang i tiden var det synd på verdens sprintere, for de kunne bare skinne hvert fjerde år. I vår tid er det synd i långs­kri­d­arna.