Robin Van de Walles debutroman «Han, solo» starter med et brudd og en kjærlighetssorg under en pandeminedstengning. Robin (som ligger tett opp til forfatteren) har nylig flyttet til Bergen, snart må han flytte fra kollektivet han bor i, og foreldrene i Belgia er i ferd med å selge barndomshjemmet. Behovet for et hjem og for å finne sin plass melder seg. Han søker i språket, i erindringer og blant boligannonsene. Rotløsheten og sorgen igangsetter den langsomme øvelsen i erindringsarbeid og introspeksjon som utgjør boka. Robin forsøker å forstå sin egen ensomhet ved å se tilbake på kjærlighetsrelasjonene han har vært i, stedene han har bodd og oppveksten han har hatt.
Inderlig: Van de Walles debut er et platt prosjekt i en frisk form.
Introspeksjonens letthet
