ULIKE SYN: Landsstyret i Fagforbundet foreslår å slette formuleringer om forbud mot profitt på velferd fra programmet. Det vekker debatt.
– Skal man hente ut profitt, må det gå på bekostning av noe, det er de ansattes lønn og pensjon, sier Stine Westrum.
Hun er leder av Fagforbundet Helse og Sosial i Oslo.
– Det å stå i en konkurransesituasjon for offentlig sektor, og også ideell sektor, det utarmer tjenestene. Det er ikke annen måte å sko seg på enn å gjøre det billigere, sier hun.
Under Fagforbundets landsmøte reiser Westrum kamp for at Fagforbundets prinsipprogram fortsatt skal knesette forbud mot profitt i velferden.
I Landsstyrets forslag til prinsipprogram er følgende formulering slettet:
«Privatisering, konkurranseutsetting og utskilling av offentlige tjenester er ikke løsningen på framtidas utfordringer. Å ta ut profitt eller konsernbidrag fra private virksomheter som leverer tjenester på vegne av offentlige myndigheter, må forbys».
Viktig for medlemmene
Mens landsmøtet pågår, er de av Fagforbundets medlemmer som jobber i private barnehager, i streik. Westrum mener det er et godt eksempel på problemene som skapes.
– Private aktører i barnehagene nekter å innfri helt betimelige pensjonskrav fra de ansatte. De gikk med på det før, nå trekker de seg. Vi har en politikk som sier at velferdsstaten er bærebjelken i politikken, vi er en samfunnsaktør som mener noen ting med hva vi driver med. Da kan vi ikke støtte at kommersielle aktører er del av velferdstjenestene, sier hun.
Avviser linjeskift
I landsstyrets forslag til nytt prinsipprogram er ikke ordet profitt med. Leder Mette Nord av Fagforbundet sier det overhodet ikke er snakk om noe linjeskifte at den aktuelle formuleringen tas ut.
– Hele prinsipprogrammet er bygget rundt at man skal drive offentlige tjenester i egenregi, og at pengene skal gå til formålet. Det ligger som en rød tråd i programmet, sier hun.
– Hvorfor skal formuleringen bort?
«Vi kan ikke støtte at kommersielle aktører er del av velferdstjenestene»
— STINE WESTRUM, LEDER AV FAGFORBUNDET HELSE OG SOSIAL I OSLO
– Om man skal forby, må man kjøpe seg ut av eksisterende kontrakter. Det kan være en krevende øvelse. En tillitsreform er nå på trappene, regjeringen er i gang med et arbeid. Å kreve et absolutt forbud kan føre til valg mellom hvilken lov man skal bryte, retten til helsehjelp eller forbudet mot profitt, sier Nord og fortsetter:
– Hvis et behov oppstår akutt og det offentlige ikke har kompetanse eller annet på beina, men kan kjøpe tjenester fra andre, det får man da ikke lov til. Derfor blir absolutte forbud og påbud krevende.
Vinner fram
Dagens formulering om profittforbud har vunnet betydelig gjennomslag politisk i det siste. Regjeringen har satt ned et eget utvalg som skal se på utfasing av kommersiell drift av velferdstjenester.
– Er ikke dette et litt rart tidspunkt å fjerne den formuleringen på, Nord?
– Det kan du si, men vi er ikke uenige, det er en omformulering. Vi går inn i en tillitsreform som skal gjøre det motsatte av forbud og påbud. Vi skal løse oppgavene nærmest mulig og ha større tillit til de som utfører tjenestene. Da er profitt en dårlig løsning.
Westrum foreslår at formuleringen tas inn igjen. Hun viser til erfaringer fra Oslo.
– Det mest kjente er søpla, Veireno-saken. Vi så hvordan det gikk. Det å ta tilbake tjenester, så de fikk helt grunnleggende ting som arbeidsverktøy, og så søpla ble hentet også. Det er slik på andre områder også; sporvei, vedlikehold, vei. Vi må ha kontroll over det selv. Da har man også kontroll over ansatte og kompetanse, sier Westrum.