Gryr i norden

Når urett blir lov

Hvis stataren brøt avtalen, ventet lensmannen. Samtidas statare har det knapt bedre.

Kyss skoene mine, sa sjefen, og mannen kysset skoene. Han gjorde det for at sønnen skulle få gå på skole og familien kunne få en framtid i det nye landet. Om et år, fire måneder og tre dager skulle det livet begynne. Da skulle han få rett til å bytte arbeidskjøper uten å bli sendt tilbake til slummen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Happy people

I boken «Japanske dager» skriver forfatteren Nicolas Bouvier om fascinasjonen over et land der blandingen av modernitet og tradisjon er særlig tydelig. Bouvier hadde drømt om å besøke Japan i lang tid da han i 1955 kom dit første gang. Og det var Bouvier jeg hadde i tankene da jeg landet på Haneda-flyplassen i Tokyo for en drøy uke siden for å se på japansk arbeidsliv og helsetjeneste. Paradokser er fortsatt en treffende beskrivelse av Japan. På den ene siden framtidsrettet med tanke på teknologi og ingeniørkunst, på den andre siden tradisjonelle familieverdier og kjønnsroller og et hierarkisk arbeidsliv. Demografisk erJapan der vi er forespeilet å være rundt 2040, med en høy andel eldre over 65 år og en synkende andel yngre arbeidsføre. Kombinert med rekordlave fødselstall og fraflytting fra distriktene, tvinges japanerne til å ta grep for å sikre helsetjenester til befolkningen, som reduseres med ikke mindre enn én million i året. Bruk av teknologi for å understøtte sykepleiernes og legenes arbeid er derfor noe de satser tungt på.

Kor ska’ vi reis?

Fra å få besøk av noen få tyske bobilturister på sommeren, har turismen nå blitt big business i Finnmark. Stedet jeg kommer fra, Sør-Varanger, var før et gruvesamfunn og en landbrukskommune. Mye har endret seg siden jeg hadde min første sommerjobb som hjelpearbeider på Sollia Gjestegård der. Den britiske skuespilleren Joanna Lumleys jakt på nordlyset i BBC-dokumentaren Joanna Lumley in the Land of the Northern Lights (2008) regnes ofte som et før og etter. Nå strømmer briter, amerikanere og japanere til kommunen for å bo på snøhotell, se nordlys og fange levende kongekrabber. Vinterturismen har blitt big business. Europa over vokser motstanden mot masseturismen. I Barcelona, Tenerife og Venezia er lokalfolk rasende på økte boligpriser og byrom som er tatt fra dem.

Reaksjonær symbiose

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har i den seineste tid frontet to saker som bør forkastes. Den ene saken er at regjeringen vil videreføre praksisen med å tillate innleie i helse- og omsorgssektoren og den andre er lovforslaget om kutt i ytelser til flyktninger, som det påstås vil føre til økt sysselsetting. Arbeiderpartiet viderefører unntaket som gir anledning til innleid arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Beslutningen forsvares med at det er en liten nedgang i bruken av innleid arbeid i helseforetakene. Vi skal tro at unntaket er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp og fordi det er mangel på kompetent arbeidskraft. Det stemmer selvsagt ikke at vi ikke kan drive en offentlig helsesektor uten innleid arbeidskraft, det er et politisk valg. Stenseng bagatelliserer hvor problematisk innleie er ved å peke på at unntaket «kun» gjelder om lag to prosent av de samlede lønnskostnadene i sektoren. Ingen steder i offentlig sektor er det mer deltid og høyere arbeidsbelastning enn i de tjenestene som skriker etter arbeidskraft.