Når urett blir lov

Reaksjonær symbiose

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har i den seineste tid frontet to saker som bør forkastes. Den ene saken er at regjeringen vil videreføre praksisen med å tillate innleie i helse- og omsorgssektoren og den andre er lovforslaget om kutt i ytelser til flyktninger, som det påstås vil føre til økt sysselsetting. Arbeiderpartiet viderefører unntaket som gir anledning til innleid arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Beslutningen forsvares med at det er en liten nedgang i bruken av innleid arbeid i helseforetakene. Vi skal tro at unntaket er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp og fordi det er mangel på kompetent arbeidskraft. Det stemmer selvsagt ikke at vi ikke kan drive en offentlig helsesektor uten innleid arbeidskraft, det er et politisk valg. Stenseng bagatelliserer hvor problematisk innleie er ved å peke på at unntaket «kun» gjelder om lag to prosent av de samlede lønnskostnadene i sektoren. Ingen steder i offentlig sektor er det mer deltid og høyere arbeidsbelastning enn i de tjenestene som skriker etter arbeidskraft.