Gryr i norden

Når urett blir lov

Hvis stataren brøt avtalen, ventet lensmannen. Samtidas statare har det knapt bedre.

Emil Boss, butikkansatt, poet og faglig aktiv

Kyss skoene mine, sa sjefen, og mannen kysset skoene. Han gjorde det for at sønnen skulle få gå på skole og familien kunne få en framtid i det nye landet. Om et år, fire måneder og tre dager skulle det livet begynne. Da skulle han få rett til å bytte arbeidskjøper uten å bli sendt tilbake til slummen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Uten grenser

Krig er forakt for liv, fred er å skape. Jeg synger denne verselinja til sønnen min hver kveld når jeg legger ham. Omringet av bamser og med en brannbil i handa er han så trygg, så trygg. Mens vi synger og bysser foregår det en opprustning og en militarisering av samfunnet. Har vi gjort klart beredskapslageret? Hva sier Trump om Grønland nå? Hvem er vi på lag med? Verdens forsvarsbudsjetter økte med ti prosent fra 2023 til 2024. Mer penger til krigsindustrien betyr mindre penger til velferd, inkludering og klima.

Lone Lunemann Jørgensen

Jukse­ma­kerne

For noen år siden ble et byggefirma i Stockholm tatt for grov dumpingvirksomhet. Opptak av samtaler viste at ledere bevisst hadde satt en ansatt til helsefarlige oppgaver som straff for å ha krevd sykelønn. Arbeidstilsynet slo ned på at det samme selskapet satte sine ansatte til å hugge for hånd i flere uker i strekk. Ansatte fortalte magasinet Byggnadsarbetaren at de ble tvunget til å jobbe doble skift, noen ganger 24 timer i strekk. En av arbeiderne jeg snakket med, er fortsatt ufør etter en fallulykke. Han ble kastet som søppel av bedriften så snart de skjønte at han ikke kunne gå. Bedriften lurte også papirløse arbeidere for lønn og ble saksøkt for det i Arbeidsretten. Til slutt gikk Byggnads åpent ut i media og sa at selskapet måtte fjernes fra bransjen.

Emil Boss

Soli­da­ritet?

Bare tre år etter en global pandemi og der pandemiberedskap, sykdomsovervåking og styrking av helsetjenester i lav- og mellominntektsland burde prioriteres høyt, kutter flere land massivt i bidrag til FN-systemet. Det er et politisk valg med alvorlige konsekvenser. Private aktører med uklare motiver og minimal demokratisk kontroll står klare til å fylle tomrommet når viktige internasjonale organisasjoner som FN, Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Labour Organization (ILO) trenger penger. Prisen betaler vi i form av maktforskyvning og ansvarspulverisering, og til sist svekket demokrati og tillit. WHO Foundation ble opprettet i 2020 for å skaffe midler til WHO. Den britiske avisen The Guardian har dokumentert hvordan stiftelsen fra start hadde nesten 50 prosent anonyme givere, en andel som har økt år for år. Donasjonene kommer fra veldedige organisasjoner og filantroper, men også tekselskaper, farmasiselskaper samt bank- og finansnæringen står på lista. Etter 2022 har WHO Foundation falt fra en B til en D på transparens-ratingen til Open Democracy. Kutt i offentlige budsjetter åpner døren for finansiering som ikke er underlagt samme krav til åpenhet, demokrati og politisk styring.

Gro Lillebø