Gryr i norden

Når urett blir lov

Hvis stataren brøt avtalen, ventet lensmannen. Samtidas statare har det knapt bedre.

Emil Boss, butikkansatt, poet og faglig aktiv

Kyss skoene mine, sa sjefen, og mannen kysset skoene. Han gjorde det for at sønnen skulle få gå på skole og familien kunne få en framtid i det nye landet. Om et år, fire måneder og tre dager skulle det livet begynne. Da skulle han få rett til å bytte arbeidskjøper uten å bli sendt tilbake til slummen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

I faresonen

Jeg vet ikke hvorfor jeg ble arrestert. Men jeg visste om to allierte spioner, også har jeg solgt laks til dem. Også har de fått en ryggsekk av meg.» Dette står i et spørreskjema min bestefar fylte ut etter krigen. Han var en av 24 arnøyværinger som ble arrestert av tyskerne i august 1943. Bestefar ble dømt til fengsel i ti år for å ha hjulpet allierte spioner som gjemte seg i ei hule på Arnøya i Nord-Troms. Spionene i Rotvåghula overvåka tysk skipstrafikk, og operasjonen fikk enorme og fatale konsekvenser for det lokalsamfunnet jeg er vokst opp i.

Lone Lunemann Jørgensen

Vandels­loven

I 1885 fikk Sverige en ny lov. Den såkalte løsgjengerloven straffet fattigdom og arbeidsledighet med fengsel eller tvangsarbeid. Loven ble opphevet i 1965, og de fleste moderne mennesker er enige om at den utgjorde en uakseptabel statlig vold. Staten møtte sårbarhet og fattigdom ved å låse de fattige inne. I 2026 foreslår regjeringen en ny lov. Det såkalte skjerpede vandelskravet vil – hvis det blir innført – kunne straffe fattigdom og arbeidsledighet med utvisning. Permanent oppholdstillatelse på grunn av tilknytning eller arbeid skal kunne trekkes tilbake på grunn av gjeld eller svart arbeid.

Emil Boss

Giftig språk

Ord kan virke som ørsmå doser arsenikk: De svelges ubemerket, og synes ikke å ha noen virkning. Men etter litt tid viser virkningen av giften seg likevel.» Dette utsagnet kommer fra den tysk-jødiske lingvisten Victor Klemperer. Det er hentet fra dagbøkene hans som teaterstykket «Det tredje rikets språk» er basert på, og som jeg så på Nationaltheatret i forrige uke. To ting: • Språk har betydning for hvordan samfunnet utvikler seg. Og når vi lar språket endre seg uten at vi reagerer, tillater vi også at politikken får endre seg. • Hvis vi ikke reagerer tidlig nok, vil vi på et tidspunkt erfare at det er for sent. Uttalelsene fra en av Fremskrittspartiets politiske rådgivere på Stortinget, og som TV 2 i helgen kunne avsløre, er uakseptable. Å kalle pakistanere «minusvarianter» og å si at de helst ikke bør få barn, er reinspikka rasisme.

Gro Lillebø