Gryr i norden

Når urett blir lov

Hvis stataren brøt avtalen, ventet lensmannen. Samtidas statare har det knapt bedre.

Emil Boss, butikkansatt, poet og faglig aktiv

Kyss skoene mine, sa sjefen, og mannen kysset skoene. Han gjorde det for at sønnen skulle få gå på skole og familien kunne få en framtid i det nye landet. Om et år, fire måneder og tre dager skulle det livet begynne. Da skulle han få rett til å bytte arbeidskjøper uten å bli sendt tilbake til slummen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Reflek­sjoner om LO

Forfatteren Jonas Bals har mange års erfaring som organisator i norsk LO. Da han møter Pelle Sunvisson og meg ved togstasjonen i Oslo, spør han om vi vil besøke en streik. «Akkurat nå pågår det to ulike streiker, en lokal streik på en restaurant og en tariffstreik for hele bransjen.» Vi vil besøke den store streiken. Dagen etter får jeg en følelse av å ha reist med en tidsmaskin. På Youngstorget står hundrevis av arbeidere i streikevester. Nyskrevne kampsanger blir framført på en scene.

Emil Boss

Stengte dører

To måneder etter utskrivelse fra psykisk helsevern, et sted i Norge. En mor overtaler sønnen sin til å få komme og hjelpe. Når hun går inn i leiligheten er gulvet dekket av søppel. Det lukter mugg og bedervet mat. I et skap finner hun servise inngrodd med matrester, pakket inn i poser i et forsøk på å gjemme skammen. Dusjen er dekket av et brunt belegg og ikke vasket på månedsvis.

Gro Lillebø

Makta i en streike­vest

4416 fagorganiserte i 331 bedrifter sto i streik da Fellesforbundet ble enige med NHO Reiseliv 28. mai om årets tariffoppgjør. Kravene fra Fellesforbundet var forskuttering av sykepenger og lønnsøkning tråd med frontfaget. Det at det var nødvendig å streike for disse kravene, viser bare hvor griske bedriftseierne i NHO Reiseliv har blitt. Men det nytter å streike. Resultatet av streiken sikrer oss alle ti kroner og femti øre i økt lønn og forskuttering av sykepenger i fire måneder.

Andreas Tharaldsen