Aleksander Åsnes har delt denne artikkelen med deg.

Aleksander har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Dagboka

Lese

  • Første gongen koranen vart omsett til norsk, var på slutten av 60-talet, og omsetjinga var til nynorsk. Det var fiskarbonden Einar Seim på øya Kinn utanfor Florø som gjorde omsetjinga, og han gjorde det berre på gøy. Seim hadde ikkje skulegang utover folkeskulen, men han hadde eit stort bibliotek på den vesle garden, og var særleg interessert i språk og religion. Då han skjøna at den heilage boka til muslimane ikkje fanst på norsk, gjorde han berre jobben sjølv etter at gardsarbeidet var unnagjort.
  • Alle fiskarbønder var nok ikkje så boklærde som Einar Seim, men norske bønder skilde seg tidleg ut som meir bokkunnige enn det som var vanleg mange andre stader i verda. Det er ei seigliva myte at Noreg var eit fattig land på attenhundretalet, vi var ganske midt på treet økonomisk sett. Når det gjaldt leseferdigheiter, var vi likevel ganske ekstraordinære. Då den russiske revolusjonen braut ut i 1917, var det berre eit lite mindretal av russiske bønder som kunne lese og skrive. Då var Einar Seim på Kinn allereie 32 år, og lesekunna var god blant både bønder og arbeidarar over heile landet.
  • Allereie då landslova til Magnus Lagabøte vart vedteken i 1274, vart ho skriven i hundrevis, kanskje tusenvis av eksemplar. På storgardar kring om hadde folk si eiga lovbok, og slik vart statsbygginga mykje meir effektiv enn mange andre stader.
  • Dette visste nok fiskarbonden Einar Seim, for han var veldig oppteken av norsk historie. Han var også sterkt påverka av buddhistisk filosofi. Den siste tida han levde, var han praktiserande vegetarianar, kanskje den einaste av det slaget som har levd på øya Kinn sidan folk slo seg ned der for å få tilgang til dei gode fiskefelta i tidleg steinalder.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Dagboka

Spytech

Spytech-firmaet Palantir og deres ansatte leverer ikke bare militærteknologi, (såkalt) forebyggende politiarbeid og masseovervåking. Selskapet har også klart å sette de lange klørne sine dypt inn i det offentlige britiske helsevesenet, NHS. Samarbeidet mellom NHS og Palantir har pågått i flere år, og på tampen av fjoråret inngikk de en kontrakt verdt 240 millioner pund. Ifølge avtalen skal Palantir levere «dataanalysekapabiliteter for strategiske og taktiske beslutningsprosesser i sanntid». Eller masseovervåking av britenes helsedata, om du vil. Det britiske legeforbundet, samt en rekke jurister og menneskerettighetsaktivister har protestert heftig mot kontrakten. Mange peker på at den legger til rette for myndighetsmisbruk og ulovlig overvåking, og frykter amerikanske tilstander. I USA har nemlig ICE brukt Palantir til å kople immigrasjons- og helsedata til å spore opp enkeltpersoner og deportere dem.

Omkom

Mens dei fleste av oss hadde fri langfredag, var arbeidarar på jobb på det store verftsområdet på Stord. Ein av dei som var på jobb på langfredag, omkom. Han jobba med å riva gamle offshoreinstallasjonar. Mannen var i 40-åra frå Litauen, og arbeidde hos ein av underleverandørane til Aker Solutions. Han hadde jobba i selskapet sidan 2019. Arbeidstilsynet og politiet jobbar framleis med å granska kva som forårsaka ulykka.

Mot nord

Interessen for Arktis øker, og mange ønsker å delta i mulighetene som åpner seg i nord når isen rundt Nordpolen smelter. Også oppslutningen rundt Svalbardtraktaten øker. Siste nye medlem er De forente arabiske emirater som denne uka har undertegnet traktaten og blitt traktatland nummer 49. Landene som er enige i traktaten, utgjør nå nær en firedel av alle verdens land, blant dem både Nord-Korea, Venezuela, Østerrike, Sør-Afrika, Russland, Kina og India. Emiratenes assisterende minister for energi og bærekraft, Abdulla Balalaa, fortalte i går til flere internasjonale medier at de ønsker å bidra i forskningsprosjekter i Arktis. Svalbardtraktaten kom i 1920, som et resultat av fredskonferansen etter første verdenskrig. Svalbard var til da ingenmannsland.