Aleksander Åsnes har delt denne artikkelen med deg.

Aleksander har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Dagboka

Lese

Aleksander Åsnes
  • Første gongen koranen vart omsett til norsk, var på slutten av 60-talet, og omsetjinga var til nynorsk. Det var fiskarbonden Einar Seim på øya Kinn utanfor Florø som gjorde omsetjinga, og han gjorde det berre på gøy. Seim hadde ikkje skulegang utover folkeskulen, men han hadde eit stort bibliotek på den vesle garden, og var særleg interessert i språk og religion. Då han skjøna at den heilage boka til muslimane ikkje fanst på norsk, gjorde han berre jobben sjølv etter at gardsarbeidet var unnagjort.
  • Alle fiskarbønder var nok ikkje så boklærde som Einar Seim, men norske bønder skilde seg tidleg ut som meir bokkunnige enn det som var vanleg mange andre stader i verda. Det er ei seigliva myte at Noreg var eit fattig land på attenhundretalet, vi var ganske midt på treet økonomisk sett. Når det gjaldt leseferdigheiter, var vi likevel ganske ekstraordinære. Då den russiske revolusjonen braut ut i 1917, var det berre eit lite mindretal av russiske bønder som kunne lese og skrive. Då var Einar Seim på Kinn allereie 32 år, og lesekunna var god blant både bønder og arbeidarar over heile landet.
  • Allereie då landslova til Magnus Lagabøte vart vedteken i 1274, vart ho skriven i hundrevis, kanskje tusenvis av eksemplar. På storgardar kring om hadde folk si eiga lovbok, og slik vart statsbygginga mykje meir effektiv enn mange andre stader.
  • Dette visste nok fiskarbonden Einar Seim, for han var veldig oppteken av norsk historie. Han var også sterkt påverka av buddhistisk filosofi. Den siste tida han levde, var han praktiserande vegetarianar, kanskje den einaste av det slaget som har levd på øya Kinn sidan folk slo seg ned der for å få tilgang til dei gode fiskefelta i tidleg steinalder.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Dagboka

Drepende

Den delvis statseide våpenfabrikken Nammo på Raufoss demonstrerte nylig siste nytt innen norskproduserte angrepsdroner, svært dødelige sådan. Blant mediene som var invitert, var Forsvarets Forum, som i tekst og bilder skildrer hvor presist disse dronene treffer en sivil kassevogn. Bang – og den sprenges til mange små metallfraksjoner. At Norge er en stor våpeneksportør, er kjent, men det grusomme med de stadig mer avanserte våpnene kommer nå ekstra tydelig fram. Nammo har utviklet Norges første angrepsdrone, en såkalt FPV-modell, som betyr at det er kamera på dronen. Dronepiloten kan fra lang avstand følge og styre dens drepende ferd mot målet. Disse dronene kan påmonteres ulike stridshoder, som kan «ta ut» pansrede kjøretøy eller ødelegge stillinger der soldater har forsøkt å holde seg skjult.

Ole Magnus Rapp

Biogass

Busseiere over hele landet kjøper nå elektriske busser, gjerne fra Kina. Regjeringen fraråder slike innkjøp. Det samme gjør Forsvaret. Samferdselsdepartementet ber fylkeskommunene, som er ansvarlig for kollektivtransporten, tenke seg om. Forsvaret mener Kina kan stanse bussene fjernstyrt, og de sivile bussene vil bli rekvirert av Forsvaret i krise og krig. Nå har de som sitter bak rattet i landets busser, engasjert seg. Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening mener det legges altfor stor vekt på elbusser, og at busseiere heller bør satse på biogass. Dette drivstoffet vil utnytte avfall, er et bærekraftig alternativ og styrker den industrielle verdikjeden. «Avfall fra havbruk, landbruk, skogbruk og husholdninger kan brytes ned og bli til biogass, en klimavennlige løsninger», skriver Fagforbundet sammen med Industriaksjonen til Klassekampen.

Ole Magnus Rapp

Amøber

Er du opptatt av at barna dine skal bli noe annet enn amøber som tisser på seg på det der gutterommet, gamingrommet, må du stenge internettet, kaste Playstation», sa rikskjeftesmelle Sanna Sarromaa på «Debatten» om lesing og Pisa-resultater forrige uke. Ranten har gått viralt fordi det er mye sant i det hun sier. Mye av fallet i leseforståelse blant ungdom de siste årene skyldes at vi foreldre ikke har gått i krigen. Skal barna ha sjanse til å utvikle kjærlighet til lesing, trenger de at vi setter strenge grenser på sosiale medier og spill, så det blir plass til boka. Det er ikke lett, og få av oss får det til. Likevel bommer hun stygt når hun skriker at foreldre må kaste spillkonsollene. Det viser at hun ikke vet noe om spillmediet.

Jo Røed Skårderud