Lese

Aleksander Åsnes11. okt. 2022

Første gongen koranen vart omsett til norsk, var på slutten av 60-talet, og omsetjinga var til nynorsk. Det var fiskarbonden Einar Seim på øya Kinn utanfor Florø som gjorde omsetjinga, og han gjorde det berre på gøy. Seim hadde ikkje skulegang utover folkeskulen, men han hadde eit stort bibliotek på den vesle garden, og var særleg interessert i språk og religion. Då han skjøna at den heilage boka til muslimane ikkje fanst på norsk, gjorde han berre jobben sjølv etter at gardsarbeidet var unnagjort.
Alle fiskarbønder var nok ikkje så boklærde som Einar Seim, men norske bønder skilde seg tidleg ut som meir bokkunnige enn det som var vanleg mange andre stader i verda. Det er ei seigliva myte at Noreg var eit fattig land på attenhundretalet, vi var ganske midt på treet økonomisk sett. Når det gjaldt leseferdigheiter, var vi likevel ganske ekstraordinære. Då den russiske revolusjonen braut ut i 1917, var det berre eit lite mindretal av russiske bønder som kunne lese og skrive. Då var Einar Seim på Kinn allereie 32 år, og lesekunna var god blant både bønder og arbeidarar over heile landet.
Allereie då landslova til Magnus Lagabøte vart vedteken i 1274, vart ho skriven i hundrevis, kanskje tusenvis av eksemplar. På storgardar kring om hadde folk si eiga lovbok, og slik vart statsbygginga mykje meir effektiv enn mange andre stader.
Dette visste nok fiskarbonden Einar Seim, for han var veldig oppteken av norsk historie. Han var også sterkt påverka av buddhistisk filosofi. Den siste tida han levde, var han praktiserande vegetarianar, kanskje den einaste av det slaget som har levd på øya Kinn sidan folk slo seg ned der for å få tilgang til dei gode fiskefelta i tidleg steinalder.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Dagboka

14. okt.

Vertskap

Samme dag som USAs president æreskjelte Norge og kritiserte sin lille alliert for å «utnytte USA og snylte på landet vårt», klappet et livsfarlig skip til kai i Grøtsund like utenfor Tromsø. Her har Norge velvillig brukt millioner for å skape de fasiliteter USA ønsker for sine ubåter. Denne dagen kom USS «Oregon» til kai, en atomdrevet angrepsubåt som kostet over 18 milliarder kroner. Her er det lagt til rette for at USAs krigsskip, når de selv ønsker, kan skifte mannskap og hente inn proviant og reservedeler. Ellers kan de gjøre hva de vil uten at Norge blander seg opp i det. USA trenger slike havner, på samme måten som de trenger informasjon fra radarene i Vardø og ellers langs grensa, de trenger fakta lyttekablene gir om Russlands ubåter, og de trenger den «situasjonsforståelse» som Norge er dyktig på å samle inn. Dette lille landet oppunder Nordpolen som ikke vil gi fredsprisen til Trump, får den amerikanske presidenten til å rase.

Ole Magnus Rapp

13. okt.

Oversikt

I Trondheim er det vanskelig å ha oversikt over hvem og hvor mange man trenger for å få flertall i bystyret. Etter lokalvalget i 2023, da parlamentarismen ble innført i trønderhovedstaden, ble byen styrt av et byråd utgått av Høyre, MDG og Venstre, som ikke hadde flertall. Med seg har de Sp, KrF og Pensjonistpartiet, som er støttespillere i en samarbeidsavtale. Men heller ikke de har flertall. Dermed må de ha med seg Frp – som ikke samarbeidet med noen – for å få flertall. Men så gikk MDG ut av byrådet, etter at Høyre stemte ned sitt eget forslag. Dermed skulle en tro at byen mistet sitt blågrønne «flertall».

Brage Arctander Dingsøyr

12. okt.

Til info

I 1989 skrev Richard Wurman om den uroa folk føler på når man blir overveldet av informasjon og data som later til å være nyttig og skaper en avstand mellom det vi vet og det vi tror vi burde vite. Han eksemplifiserte med at en helt vanlig avisutgave av The New York Times inneholder mer informasjon enn det en person på 1700-tallet fikk med seg i løpet av et helt liv. Denne utviklingen medbringer «informasjonsangst». Det er jo ikke så overraskende – og mest sannsynlig enda mer ekstremt i dag enn på 1980-tallet. Tenk bare på hvor mye informasjon man får på en helt vanlig dag. Fra morgen til kveld sjekker man oppdateringer om siste politiske utspill, stormaktsretorikk, beste triks for å gå ned i vekt, psykologisk forankrede familieråd eller nyeste forskning på hvor sunt brød egentlig er. Wurmans takeaway er at man blir nødt til å organisere all den informasjonen man utsettes for og sile ut det man finner unyttig. Men hvordan gjør man det? Gjennom algoritmer, kunstig intelligens eller skjermfrie tidslommer? Ifølge Medietilsynet har unge med tida blitt stadig mer sårbare for påvirkning fra desinformasjon, algoritmer og sjangerforvirring, og nyhetstretthet er et fenomen som vokser blant unge.

Sol Simona Nag