Lese

Aleksander Åsnes11. okt. 2022

Første gongen koranen vart omsett til norsk, var på slutten av 60-talet, og omsetjinga var til nynorsk. Det var fiskarbonden Einar Seim på øya Kinn utanfor Florø som gjorde omsetjinga, og han gjorde det berre på gøy. Seim hadde ikkje skulegang utover folkeskulen, men han hadde eit stort bibliotek på den vesle garden, og var særleg interessert i språk og religion. Då han skjøna at den heilage boka til muslimane ikkje fanst på norsk, gjorde han berre jobben sjølv etter at gardsarbeidet var unnagjort.
Alle fiskarbønder var nok ikkje så boklærde som Einar Seim, men norske bønder skilde seg tidleg ut som meir bokkunnige enn det som var vanleg mange andre stader i verda. Det er ei seigliva myte at Noreg var eit fattig land på attenhundretalet, vi var ganske midt på treet økonomisk sett. Når det gjaldt leseferdigheiter, var vi likevel ganske ekstraordinære. Då den russiske revolusjonen braut ut i 1917, var det berre eit lite mindretal av russiske bønder som kunne lese og skrive. Då var Einar Seim på Kinn allereie 32 år, og lesekunna var god blant både bønder og arbeidarar over heile landet.
Allereie då landslova til Magnus Lagabøte vart vedteken i 1274, vart ho skriven i hundrevis, kanskje tusenvis av eksemplar. På storgardar kring om hadde folk si eiga lovbok, og slik vart statsbygginga mykje meir effektiv enn mange andre stader.
Dette visste nok fiskarbonden Einar Seim, for han var veldig oppteken av norsk historie. Han var også sterkt påverka av buddhistisk filosofi. Den siste tida han levde, var han praktiserande vegetarianar, kanskje den einaste av det slaget som har levd på øya Kinn sidan folk slo seg ned der for å få tilgang til dei gode fiskefelta i tidleg steinalder.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Dagboka

8. juni

Sprikende

Den nye danske sentrum-venstreregjeringen har lagt fram en regjeringsplattform som likner «det mest vanvittige sammenstøt mellom ny sosialisme og gammel nyliberalisme», ifølge Rune Lykkeberg, sjefredaktør i den danske avisa Information. For mens regjeringen skal kutte skatt for høytlønte, aksjeeiere og selskaper med den ene hånda, lover den mer velferd og økt skatt for de rikeste med den andre. Regjeringen lover ikke bare økt pensjon for sliterne, gratis tannhelse innen 2035, store kutt i matmoms og gratis kollektivtransport for alle under 22 år. Den øker også arveskatten til 30 prosent for arvebeløp over 10 millioner kroner og innfører et tak på rentefradraget, noe som har virket helt utenkelig å røre i norsk politikk. Det skal også utredes en ny boligbeskatning, som kan ende med at det innføres en ny gevinstbeskatning av bolig. Samtidig skal det satses på massiv boligbygging, der en stor andel skal være i såkalt allmenn boligsektor. Den nye regjeringen, bestående av Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Moderaterne, sikrer flertall gjennom støtte fra Enhedslisten og Alternativet. Det har satt sitt preg på regjeringsplattformen, der alle partier later til å ha fått gjennomslag for sine hjertesaker.

Ida Søraunet Wangberg

6. juni

Pride

I dag går årets Pride-parade av stabelen i Bergen. Det gleder meg at over 20.000 deltakere er forventet å gå i toget. Like sikkert som at juni i Bergen byr på 12 grader og regn, byr måneden også på høylytt debatt om hvor mye vi som samfunn tåler at skolebarn lærer om Pride i skolen. Denne uka opprettet Kristent Ressurssenter en spleis for å for å finansiere juridisk bistand til familier som mener Pride i skolen kan være i strid med foreldrerettigheter og elevers rett til fritak. En motspleis til støtte for å beholde Pride-undervisningen kom raskt i stand, og den har i skrivende stund samlet inn utrolige 1.940.560 kroner. Som barn av en skeiv mor, er temaet Pride-undervisning personlig for meg. Da jeg gikk på barneskolen på 1990- og 2000-tallet, var det ikke noe som het skeiv kompetanse i skolen. Det hadde jeg sårt trengt. På den tida var det nemlig ikke så vanlig å ha en skeiv forelder.

Pernille Ekornrud Grøndal

5. juni

Rusleruss

Trondheim har vært ruslerussens domene. Hvert år i mai har rød- og blåkledde russ satt farge på byen ved å bruke den. Kanskje har de hoiende stått i rundkjøringer og fått fram både tut og smil, eller samlet seg til fest på grøntområdet ved Nidarosdomen kalt Marinen. De har krabbet langs Nordre og utfordret folk med kyss og klem for å få knuter i lua. Og ved gående å bruke byens gater og parker kunne de støte på hverandre på tvers av skoler og gjenger. Men noe rart har skjedd. På samme tid som regjeringen prøver å avskaffe busskulturen nasjonalt, er det U-sving i Trondheim.

Frida Holsten Gullestad