- Første gongen koranen vart omsett til norsk, var på slutten av 60-talet, og omsetjinga var til nynorsk. Det var fiskarbonden Einar Seim på øya Kinn utanfor Florø som gjorde omsetjinga, og han gjorde det berre på gøy. Seim hadde ikkje skulegang utover folkeskulen, men han hadde eit stort bibliotek på den vesle garden, og var særleg interessert i språk og religion. Då han skjøna at den heilage boka til muslimane ikkje fanst på norsk, gjorde han berre jobben sjølv etter at gardsarbeidet var unnagjort.
- Alle fiskarbønder var nok ikkje så boklærde som Einar Seim, men norske bønder skilde seg tidleg ut som meir bokkunnige enn det som var vanleg mange andre stader i verda. Det er ei seigliva myte at Noreg var eit fattig land på attenhundretalet, vi var ganske midt på treet økonomisk sett. Når det gjaldt leseferdigheiter, var vi likevel ganske ekstraordinære. Då den russiske revolusjonen braut ut i 1917, var det berre eit lite mindretal av russiske bønder som kunne lese og skrive. Då var Einar Seim på Kinn allereie 32 år, og lesekunna var god blant både bønder og arbeidarar over heile landet.
- Allereie då landslova til Magnus Lagabøte vart vedteken i 1274, vart ho skriven i hundrevis, kanskje tusenvis av eksemplar. På storgardar kring om hadde folk si eiga lovbok, og slik vart statsbygginga mykje meir effektiv enn mange andre stader.
- Dette visste nok fiskarbonden Einar Seim, for han var veldig oppteken av norsk historie. Han var også sterkt påverka av buddhistisk filosofi. Den siste tida han levde, var han praktiserande vegetarianar, kanskje den einaste av det slaget som har levd på øya Kinn sidan folk slo seg ned der for å få tilgang til dei gode fiskefelta i tidleg steinalder.
Aleksander Åsnes har delt denne artikkelen med deg.
Aleksander har delt denne artikkelen
Bli abonnentLese
Du kan enkelt registrere deg med