Aleksander Åsnes har delt denne artikkelen med deg.

Aleksander har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Dagboka

Lese

Aleksander Åsnes
  • Første gongen koranen vart omsett til norsk, var på slutten av 60-talet, og omsetjinga var til nynorsk. Det var fiskarbonden Einar Seim på øya Kinn utanfor Florø som gjorde omsetjinga, og han gjorde det berre på gøy. Seim hadde ikkje skulegang utover folkeskulen, men han hadde eit stort bibliotek på den vesle garden, og var særleg interessert i språk og religion. Då han skjøna at den heilage boka til muslimane ikkje fanst på norsk, gjorde han berre jobben sjølv etter at gardsarbeidet var unnagjort.
  • Alle fiskarbønder var nok ikkje så boklærde som Einar Seim, men norske bønder skilde seg tidleg ut som meir bokkunnige enn det som var vanleg mange andre stader i verda. Det er ei seigliva myte at Noreg var eit fattig land på attenhundretalet, vi var ganske midt på treet økonomisk sett. Når det gjaldt leseferdigheiter, var vi likevel ganske ekstraordinære. Då den russiske revolusjonen braut ut i 1917, var det berre eit lite mindretal av russiske bønder som kunne lese og skrive. Då var Einar Seim på Kinn allereie 32 år, og lesekunna var god blant både bønder og arbeidarar over heile landet.
  • Allereie då landslova til Magnus Lagabøte vart vedteken i 1274, vart ho skriven i hundrevis, kanskje tusenvis av eksemplar. På storgardar kring om hadde folk si eiga lovbok, og slik vart statsbygginga mykje meir effektiv enn mange andre stader.
  • Dette visste nok fiskarbonden Einar Seim, for han var veldig oppteken av norsk historie. Han var også sterkt påverka av buddhistisk filosofi. Den siste tida han levde, var han praktiserande vegetarianar, kanskje den einaste av det slaget som har levd på øya Kinn sidan folk slo seg ned der for å få tilgang til dei gode fiskefelta i tidleg steinalder.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Dagboka

Fjelloven

Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget. I disse dager pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner.

Ole Magnus Rapp

Fiske

I går var den internasjonale singeldagen. Det er på grunn av den palindromiske datoen 11/11, hvor ensomme ettall møter en del andre ettall til fest. Dagen har visstnok sitt utspring fra et universitet i Nanjing i Kina på 1990-tallet, som en fest for single universitetsstudenter. Seinere har den blitt plukket opp som en handelsdag i Asia av de store nettgigantene. I Norge har det de siste årene dukket opp flere singelfestivaler- og konsepter. Pitch-a-friend er et et av dem, som jevnlig lar folk presentere den single vennen sin i en 3–4 minutter lang pitch fra scenen. Kanskje møter noen hverandre og blir litt mindre single.

Frida Holsten Gullestad

7-23

Hvor mange er det egentlig som handler på matbutikken når klokka nærmer seg elleve på kvelden, har jeg ofte tenkt når jeg har gått forbi nærbutikkens skilt som i lysende neontall reklamerer med åpningstida 7–23. Nå er jeg åpen for at alle ikke har helt lik døgnrytme som meg, som etter noen år med småbarn synes «NRK Debatten» slutter litt vel seint, men likevel. Da Bondevik-regjeringen opphevet åpningstidsloven i 2003 for å la tilbud og etterspørsel styre åpningstidene, trodde man ikke det skulle føre til at så mange flere butikker holdt åpent til etter klokka 21. Nå er det ikke mange matbutikker som stenger før klokka 23. For butikkmedarbeider Camilla Næsse er det krevende å jobbe kvelder. Hun går glipp av mye, og møter samboeren i døra og sier hei og ha det, forteller hun til NRK, som skriver om forbundet Handel og Kontors ønske om å gjeninnføre en åpningstidslov. En av tre norske arbeidstakere har arbeidstid etter klokka 18, og tallet har økt de siste 15 årene. Det får konsekvenser ikke bare sosialt, men også fysisk.

Ida Søraunet Wangberg