Jeg har vært fan av Thomas Falstad i flere år, så denne utstillingen så jeg virkelig fram til. Han roter bestandig rundt i det som for de aller fleste er helt utilgjengelig, og landskapene hans ser ut til være betraktet fra en posisjon langt under jorda. Hans ekspresjonisme bikker tidvis over i særnorsk gotikk – det er en mørk kraft i skogene hans. Med andre ord: særdeles potente saker.
Et landskap i bevegelse
