Anmeldelse

Introspeksjon utendørs

Jeg: Eira Søyseths identitetsutforskende dikt bærer på kollektive visjoner.

I DIALOG: Eira Søyseth skriver dikt med Bergensvind i håret og inspirasjon fra Danmark. FOTO: JOHANNE KARLSRUD I DIALOG: Eira Søyseth skriver dikt med Bergensvind i håret og inspirasjon fra Danmark. FOTO: JOHANNE KARLSRUD

Eira Søyseth

Farget flekket nå

Dikt

Cappelen Damm 2022, 102 sider

Det blir ekstra ømfintlig å snakke om det «jeget» som fører ordet i Eira Søyseths diktdebut «Farget flekket nå», all den tid samlingen faktisk handler om det å søke betydningen av egen identitet. En programerklæring tidlig i boka lyder, på Søyseths finurlige stakkato-klarttalende vis, slik: «kanskje jeg har blitt / sett for mye på / kanskje jeg har sett / for mye på meg selv // jeg leter etter / andre steder / jeg kan finne / et jeg». Herfra følger vi henne i en vimsete jakt på et fundament for jeget. Hun graver i sin egen nære slekt, i minner og rester fra besteforeldre, i luner og lån fra foreldre. Men stadig blir hun avbrutt, av nåtiden i all dens øyeblikkseufori og overtenkning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.