Anmeldelse

Introspeksjon utendørs

Jeg: Eira Søyseths identitetsutforskende dikt bærer på kollektive visjoner.

I DIALOG: Eira Søyseth skriver dikt med Bergensvind i håret og inspirasjon fra Danmark. FOTO: JOHANNE KARLSRUD I DIALOG: Eira Søyseth skriver dikt med Bergensvind i håret og inspirasjon fra Danmark. FOTO: JOHANNE KARLSRUD

Eira Søyseth

Farget flekket nå

Dikt

Cappelen Damm 2022, 102 sider

Det blir ekstra ømfintlig å snakke om det «jeget» som fører ordet i Eira Søyseths diktdebut «Farget flekket nå», all den tid samlingen faktisk handler om det å søke betydningen av egen identitet. En programerklæring tidlig i boka lyder, på Søyseths finurlige stakkato-klarttalende vis, slik: «kanskje jeg har blitt / sett for mye på / kanskje jeg har sett / for mye på meg selv // jeg leter etter / andre steder / jeg kan finne / et jeg». Herfra følger vi henne i en vimsete jakt på et fundament for jeget. Hun graver i sin egen nære slekt, i minner og rester fra besteforeldre, i luner og lån fra foreldre. Men stadig blir hun avbrutt, av nåtiden i all dens øyeblikkseufori og overtenkning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.