Dagboka

Streiken

  • «Caja (11): – Jeg er litt redd for at jeg blir dum når jeg blir voksen», «Malin (9) gledet seg til skolestart: Så ble hverdagen snudd på hodet». Andre elevar er redde for konkurransen når dei søkjer på høgare utdanning, sidan lærarane i Oslo ikkje streikar og difor får undervist konkurrerande søkjarar. Alt kan vi lese og høyre hjå NRK. Det er vel og bra at elevar er opptekne av skulen og ønskjer å lære mest mogleg. Men eg lurar litt på om desse elevane er representative eller om det har skjedd eit generasjonsskifte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Død

Medieoppslaga har vore ganske mange etter at tre menneske som var på cruise, døydde av det for dei fleste ukjente hantaviruset. Det blir overført til menneske frå rotter eller andre gnagarar. Dei tre døde er eit eldre nederlandsk ektepar og ein 69 år gammal brite. Så langt er elleve personar råka av hantavirusutbruddet. Men inkubasjonstida er lang, og fleire kan ha blitt smitta, og truleg vil fleire døy, har me høyrt. Mange sit no i isolasjon og må bli i isolasjon lenge.

17. mai

Nasjonalstaten er ein av dei beste oppfinningane vi menneske har gjort, og det er særleg folk på venstresida som har grunn til å vere glad i han. Det er nemleg gjennom ein demokratisk nasjonalstat at venstresida og arbeidarrørsla har klart å forandre samfunnet og gjere det betre. Historikaren Kåre Lunden meinte at folk på venstresida som delar dette synet også burde kalle seg for nasjonalistar, akkurat av denne grunnen. Han skjønte at mange folk då ville misforstå, og leggje noko anna i omgrepet enn det han sjølv gjorde. Det tykte han var heit greitt, for «alt ordskifte går ut på å undervise sine med-debattantar», som han skreiv i ein kommentar i Klassekampen for 21 år sidan. Ut frå dette perspektivet er det jo kanskje litt synd at omgrepet nasjonalsosialisme er oppteke. Uansett har sosialistar god grunn til å feire nasjonaldagen 17. mai. Både fordi nasjonalstaten bør feirast, og fordi dei framstega som skjedde 17.

Uønsket

Miljødirektoratet åpner nå pengesekken for å stanse pukkellaksen fra å bli bofast i noen av verdens beste lakseelver. Hvert andre år kommer denne uønskede, svartelistede og introduserte arten til nordnorske elver. Det begynte forsiktig for ti til tolv år siden og har siden økt. I fjor ble det brukt over 30 millioner kroner på en fiskesperre i Tanaelva. Nå vil Miljødirektoratet bruke over 15 millioner på å sette ut laksefelle i Altaelva. De to store elvene i Finnmark regnes blant verdens beste lakseelver. Begge er svært viktige for at den atlantiske villaksen skal overleve.