På den ene siden lever vi gjennom en magisk periode for norsk popmusikk. Karpes ti konserter i Oslo Spektrum sier i hvert fall det. Aldri før har jeg opplevd noe lignende, med den miksen av mennesker som responderer til låtmaterialet på den måten. Barna på seteraden bak meg kunne sangtekster som de var altfor unge til å forstå, mens han nølende på cirka sytti som satt ved siden av meg sannsynligvis aldri hadde vært på rap-konsert før. Men du-og-du som den høyrefoten hans trampa takta mot slutten av showet – dette var stas.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
