Fire av fem nordmenn ønsker makspris på strøm, står det i Klassekampen 18. august; politikken bør sette prisen, sies det på lederplass. Hvordan skal politikere fordele den knappe energien?
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentBrit Salbu har 19. mars en kronikk i Klassekampen der hun fremhever fordeler ved kjernekraft. Det er mulig at kjernekraft er nødvendig for å begrense klimakrisen, men det er viktig at problemene kommer frem. Hun skriver at kjernekraft anses som dyrt, men tviler på tallene, uten å begrunne det. Erfaringen hittil tyder ikke på at hun har rett. NuScale er blant firmaene som utvikler små reaktorer, såkalt SMR. Det var derfor et betydelig tilbakeslag for kjernekraftindustrien da de stoppet arbeidet med et anlegg i Utah fordi det ble for dyrt.
Hans Martin SeipCaritas er saltet, surdeigen og lyset som gir dem som er i nød et fyrtårn av håp. Ordene tilhører pave Frans, overhodet for verdens uten sidestykke største trossamfunn, med mer enn 1,3 milliarder medlemmer. Han er også statsoverhode og 183 land har diplomatiske forbindelser med pavestolen. Flere humanitære organisasjoner har en kirkelig forankring. Det bør imidlertid ikke overraske noen at den katolske kirke, med like mange medlemmer som alle andre kirkesamfunn til sammen, har gitt utspring til det største humanitære nettverket av trosbaserte organisasjoner. Caritas-bevegelsen finnes over hele verden, og drar nytte av den katolske kirkes omfattende ressurser, lokale nettverk og diplomatiske tilgang. Det er dermed nærliggende å tro at en humanitær kjempe som Caritas-bevegelsen ville være av særlig strategisk verdi som en samarbeidspartner for Norge. I de siste fem år har man tenkt slik.
Fredrik HansenDet nylig fremlagte utkastet til skolebehovsplan for Oslo foreslår å legge ned en rekke barneskoler. Begrunnelsen er lavere barnekull fremover, og at det ikke er økonomisk forsvarlig å drive halvfulle skoler. Dette har naturlig nok også trigget mange reaksjoner. Samtidig som det er nedgang i de yngste elevkullene, vil de i årene fremover være en demografisk bølgetopp for de elevene som skal inn i videregående skole. Denne delen av skolebehovsplanen burde bekymre flere. Etter alt å dømme vil det allerede fra august 2025 være flere hundre færre skoleplasser enn elever med rett på skoleplass på videregående. Så hvor i skolebehovsplanen er tiltakene for å sikre at det er nok plasser på videregående fra skolestart 2026? Bølgetoppen av elever vil gi mer trengsel i fellesarealene, flere elever per klasse, dårligere elevoppfølging, et mer uoversiktlig elevmiljø og lavere trivsel. Videre vil vi se flere elever per lærer, som igjen vil stå i veien for relasjonsarbeid, tilpasset opplæring og lærernes muligheter for å se enkelteleven. Kort og godt blir resultatet en større belastning på elever og ansatte, og et forringet skoletilbud.
David Løvbræk