På trynet i Bayreuth: De norske sangerne presterte godt i en fremføring av Wagners «Ringen» preget av velfortjent buing.
Det var ikke applaus å høre gjennom publikums unisone buing da teppet gikk ned for «Götterdämmerung», den avsluttende operaen i tetralogien «Nibelungenringen» av Richard Wagner. Etter den mest meningsløse regien jeg noensinne har sett – med stakkarslige valg uten relasjon til Wagners univers, en utlegning av en privat fantasiverden – var det forløsende å stemme inn i hylekoret.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.