På trynet i Bayreuth: De norske sangerne presterte godt i en fremføring av Wagners «Ringen» preget av velfortjent buing.
Det var ikke applaus å høre gjennom publikums unisone buing da teppet gikk ned for «Götterdämmerung», den avsluttende operaen i tetralogien «Nibelungenringen» av Richard Wagner. Etter den mest meningsløse regien jeg noensinne har sett – med stakkarslige valg uten relasjon til Wagners univers, en utlegning av en privat fantasiverden – var det forløsende å stemme inn i hylekoret.
Allerede abonnent? Logg inn
Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.
Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.
Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.