Det var ikke applaus å høre gjennom publikums unisone buing da teppet gikk ned for «Götterdämmerung», den avsluttende operaen i tetralogien «Nibelungenringen» av Richard Wagner. Etter den mest meningsløse regien jeg noensinne har sett – med stakkarslige valg uten relasjon til Wagners univers, en utlegning av en privat fantasiverden – var det forløsende å stemme inn i hylekoret.