Denne sommeren er så godt som alle festivalanmeldelser fylt av ord om hvor fint det er å endelig kunne stå tett som sild i tønne igjen og forsvinne inn i et fellesskap av musikkopplevelser. Sommerens festivalhøydepunkt for meg var ikke en tett konsertsal, men det vesle forsamlingshuset Slidrehuset på Valdres folkemuseum.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
