Kommentar

Jeg kaller det kunst

Cappelen Damms steg fra konsulenter til sensitivitetslesere er betydelig.

Om noen fant sommeren søvndyssende, fikk de en oppkvikker av Vårt Lands serie om såkalte sensitivitetslesere – innhyrt lesehjelp som skal luke ut problematiske sider ved kunstverk i forkant av publikasjon. Norske forlag har behov for sensitivitetslesere, uttalte debutant Teuta Dibrani. Begrunnelsen hennes vitner om et litteratursyn så tungt vektet mot hensyn at manøvreringsrommet for den enkelte forfatter blir lite: «Når forfattere aktivt har valgt å ha en karakter med minoritetsbakgrunn uten at de selv har det, må de være klar over følgene, mener Dibrani. – For meg blir det da respektløst å ikke inkludere dem i prosessen.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.