DebattUkraina

Om å trigge en storkrig – siste svar til Blichfeldt

Krigen i Donbass hadde vedvart i åtte år før de russiske styrkene gikk inn til støtte for republikkene Donetsk og Lugansk den 24. februar. Tre dager før hadde Russland anerkjent dem som suverene stater innenfor deres formelle grenser. Det betydde at de måtte gjenerobre sine vestlige områder, som de mistet i 2014. Men da russerne startet offensiven sin, angrep de ikke disse områdene, fordi de var befestet med titusentalls av de mest veltrente ukrainske styrkene. I stedet tok Russland kontroll over territorier i det nordøstlige og sydlige Ukraina, for å deretter ta bataljon for bataljon og brigade for brigade langs grensen. Et massivt angrep for å erobre de tungt befestede ukrainske linjene var ikke mulig. Den 17. februar sa den russiske vise-utenriksminister Sergeij Vershinin i FNs sikkerhetsråd at Ukraina hadde 122.000 mann langs denne grensen. Disse styrkene blir nå langsomt eliminert av styrker fra Russland, Donetsk og Lugansk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.