Album

Syvende renessans

Ballets dronning: Beyoncé ser mot subkulturen for å finne dansefoten, med klarsyn og vidsyn i miksen.

MEN ER DET HOUSE? Nei, Bey vil noe annet, og noe mer. FOTO: MASON POOLE MEN ER DET HOUSE? Nei, Bey vil noe annet, og noe mer. FOTO: MASON POOLE

Beyoncé

Renaissance

Columbia/Parkwood/Sony

Kanskje litt pussig, eller kanskje er det helt naturlig. Det er uansett en kjensgjerning og en tendens at når flere av den afroamerikanske musikkarvens fremste fremtidsforvaltere i senere tid har tatt tak i subkulturell og/eller skeiv tematikk – og med det bidratt til å bryte tidligere tabuer – har inngangen ofte vært via sine egne (heteronormative) familiestrukturer. Som Kendrick Lamar-albumkuttet «Auntie Diaries» nylig, en låt som brukte rapperens egen tante/onkel og fetter/kusine som veiviser i betent transdebatt, og mellom Lamars religiøse ståsted og institusjonell religiøst hykleri.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.