Leder

Sanner

  • Noen lovbrudd får ingen konsekvenser. Bare dager før fjorårets valg ba Dagens Næringsliv og VG om innsyn i dokumenter som handlet om et forslag Jan Tore Sanner (H) hadde lansert i media. Den daværende finansministeren hadde satt ned et utvalg som skulle vurdere om oljefondet skulle fristilles fra Norges Bank, og åpnet for at flere private skulle få mulighet til å forvalte verdiene i fondet. Dokumentene lå klare, og embetsverket i Finansdepartementet ville sende dem ut til de to avisene. Det skjedde ikke. I stedet grep Sanner inn ved to anledninger med beskjed om at embetsverket skulle trenere saken. «Vi er ikke tjent med at de får dette for tidlig i en oppjaget valgkampinnspurt», skrev Sanner i et internt dokument VG nå omtaler. Helga før valgdagen argumenterte han med å forsinke utsendelsen til DN «slik at det ikke kommer i papiravisen fredag.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Brann­stif­tere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.

To år etter 7. oktober

For to år siden tok soldater fra Hamas og andre militante grupper seg over grensegjerdet rundt Gaza og strømmet inn i kibbutzer, militærposter og en musikkfestival i Israel. De drepte mer enn 1200 israelere, voldtok kvinner og tok 250 personer som gisler. Kort tid etter angrepet besøkte USAs daværende president Joe Biden Israel. Han overleverte kondolanser, men kom også med en advarsel til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Vær forsiktig: Samtidig som du kjenner raseriet, ikke la det oppsluke deg. Etter 11. september var vi rasende i USA.

200 år å lære av

9. oktober 1825 ankom seilbåten «Restoration» omsider New York etter en farefull seilas over Atlanteren. Tre måneder tidligere hadde den lille sluppen seilt ut fra Stavanger med 51 nordmenn om bord. Da de nådde fram til Amerika tre måneder seinere, var de 50: Et pikebarn ble født under overfarten, og et søskenpar angret seg og gikk i land i Randaberg. Det lille følget markerte starten på en langvarig emigrasjonsbølge fra Norge. Disse utvandrerne har fått beskjeden plass i norsk historiefortelling, og i det ligger en viss ironi.