Leder

Bonuser

  • Dagens Næringsliv har gjennomgått bonusordningene til Equinor, Yara, DNB, Kongsberggruppen, Telenor og Hydro fra årene 2011 til 2021. Med tre unntak har toppsjefene fått utbetalt bonus hvert eneste år i selskapene, der staten er en stor eier. Det betyr at bonus har blitt utbetalt i 96 prosent av tilfellene, ifølge DN. Undersøkelsen viser en annen interessant trend: I DNB er bonusen nesten identisk hvert år, mellom 30 og 40 prosent av grunnlønna, med en snittutbetaling på 2,2 millioner kroner i året. De tre siste årene har DNB-sjef Kjerstin Braathen fått henholdsvis 40, 40 og 38 prosent i bonus. Det gir grunn til å spørre: Er bonusene egentlig bare en del av fastlønna og dermed i strid med statens krav?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Brann­stif­tere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.

To år etter 7. oktober

For to år siden tok soldater fra Hamas og andre militante grupper seg over grensegjerdet rundt Gaza og strømmet inn i kibbutzer, militærposter og en musikkfestival i Israel. De drepte mer enn 1200 israelere, voldtok kvinner og tok 250 personer som gisler. Kort tid etter angrepet besøkte USAs daværende president Joe Biden Israel. Han overleverte kondolanser, men kom også med en advarsel til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Vær forsiktig: Samtidig som du kjenner raseriet, ikke la det oppsluke deg. Etter 11. september var vi rasende i USA.

200 år å lære av

9. oktober 1825 ankom seilbåten «Restoration» omsider New York etter en farefull seilas over Atlanteren. Tre måneder tidligere hadde den lille sluppen seilt ut fra Stavanger med 51 nordmenn om bord. Da de nådde fram til Amerika tre måneder seinere, var de 50: Et pikebarn ble født under overfarten, og et søskenpar angret seg og gikk i land i Randaberg. Det lille følget markerte starten på en langvarig emigrasjonsbølge fra Norge. Disse utvandrerne har fått beskjeden plass i norsk historiefortelling, og i det ligger en viss ironi.