Leder

Arvestriden

  • Raymond Johansen (Ap) tok i Aftenposten i helga til orde for å gjeninnføre arveavgifta. Byrådslederens hovedmotiv er å gjøre noe med det galopperende boligmarkedet i Oslo, som han kaller en udetonert ulikhetsbombe. Ideen ble raskt avvist både av Johansens eget parti og av regjeringspartner Senterpartiet. Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Sp, avviste det hele med at «arveavgiften er rett og slett død». Det er lett å avvise utspillet til byrådslederen med at arveavgifta ikke aleine er noen quick fix for boligmarkedet i Oslo, noe blant annet Høyre gjorde. Men at det vil ha en positiv effekt for å dempe ulikhetene som veksten i boligmarkedet fører til, er ganske åpenbart. En progressiv skatt på arv og formue er det aller mest effektive for å utjevne forskjeller, noe den franske økonomen Thomas Piketty og hans World Inequality Lab har vist med grundige analyser og data.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.