Kommentar

Hedda ved eit vegskilje?

Hedda-prisen er i ferd med å bli større enn forsvarleg.

ÆRESPRIS: Hedda-komiteens ærespris gjekk i år til Mira Zuckermann, for gjennom tjue år å ha bygd opp tegnspråkteateret «Teater Manu». FOTO: SKJALG VOLD ÆRESPRIS: Hedda-komiteens ærespris gjekk i år til Mira Zuckermann, for gjennom tjue år å ha bygd opp tegnspråkteateret «Teater Manu». FOTO: SKJALG VOLD

Heilt sia 1998 har norsk teater feira seg sjølv ved å dele ut Hedda-pris for framifrå prestasjonar i norsk scenekunst. Prisen blir delt ut i Oslo og har fått namn etter Henrik Ibsens «Hedda Gabler». Ein fagjury på sju har årleg vurdert til saman rundt 150 produksjonar over heile landet før dei i god tid før prisutdelinga offentleggjer tre nominerte i kvar kategori. Prisen fekk raskt status som noko av det gjævaste ein scenekunstnar kunne få, spesielt fordi nesten alle landets framsyningar blei vurdert av ein breitt samansett jury.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.

Susanne Chris­ten­sens skjønn­lit­terære debut er et sterkt stykke forestil­lings­prosa.