Ola Borten Moe (Sp) vil endre loven for å bremse bruken av midlertidige ansettelser ved norske universiteter og høyskoler.
– Det er ingen grunn til at det skal være høyere midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren enn i det øvrige samfunnet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Norske universiteter og høyskoler har gjennom flere år hatt en høy andel midlertidig ansatte. Ved Norges største universitet, Universitetet i Oslo, var andelen midlertidige vitenskapelige ansatte på over 18 prosent i fjor.
– Gir bedre kvalitet
Sammenlikner vi med resten av arbeidslivet, var midlertidigheten i 2021 nesten dobbelt så stor i universitets- og høyskolesektoren. Dette er noe som har bekymret regjeringen i lengre tid, og den har blant annet slått fast i Hurdalsplattformen at midlertidigheten i akademia må ned.
I dag legger regjeringen fram forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven nettopp i et forsøk å få bukt med antallet midlertidige i sektoren.
– Faste heltidsstillinger utgjør ikke bare en viktig ramme for at den enkelte kan få et godt liv, men vi tror det også vil være positivt for kvaliteten i sektoren, sier Moe.
– Det å skulle konkurrere om stillinger fra år til år, eller fra åremålsperiode til åremålsperiode, er neppe konstruktivt for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø.
Regjeringen ønsker derfor å harmonisere lovverket i sektoren med det som ligger i arbeidsmiljøloven og gå bort fra de særbestemmelsene som tidligere har vært gjeldende for universiteter og høyskoler.
De foreslår blant annet følgende:
- At institusjonene må følge de ordinære reglene i arbeidsmiljøloven både når det gjelder deltidsstillinger og midlertidige ansettelser.
- Å begrense åremålsperioden for postdoktorer til bare én periode.
- Dessuten ønsker de innspill fra sektoren om åremålsstillingene blant annet innen kunstutdanningene bør begrenses.
Statsråden peker videre på at dette ikke bare handler om lover og regler.
– Det er delvis også et spørsmål om kultur, og vi vil gi klar beskjed til universitetene og høyskolene om at dette har høy prioritet og noe de må ta tak i.
– Dere ønsker altså å endre lovverket. Betyr det at dere har vært misfornøyd med hvordan institusjonene har forholdt seg til signalene dere tidligere har gitt?
«Vi vil gi klar beskjed til universitetene og høyskolene om at dette har høy prioritet»
— OLA BORTEN MOE (SP), FORSKNINGS- OG HØYERE UTDANNINGSMINISTER
– Vi har hele tida vært åpne om at vi ønsket å starte med styringsdialogen vi har med institusjonene. Samtidig er det naturlig å gjøre endringer i lovverket i forbindelse med at vi har en helhetlig gjennomgang av universitets- og høyskoleloven.
Samtidig mener enkelte at den store andelen midlertidige ansatte handler om den spesielle akademiske kulturen. Det vanlige er at et forskningsprosjekt gjerne får finansiering til å holde på i tre til fem år.
– Er ikke dette en sektor som trenger en viss fleksibilitet, Moe?
– Det er jeg delvis uenig i. Mange forskningsinstitutter har for eksempel langt lavere grunnbevilgning enn mange av universitetene. Likevel har høyskolene og universitetene langt høyere andel midlertidige ansatte.
Fornøyde forskere
Forskerforbundet har lenge vært kritisk til den store andelen midlertidige i akademia. Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, er fornøyd med forslagene regjeringen legger fram.
– Det viser at de tar problemet med midlertidighet på alvor, sier hun.
Lind medgir at sektoren er avhengig av en viss fleksibilitet.
– I dag er dette en risiko som bæres av den enkelte akademiker. Målet må være å flytte denne risikoen fra individnivå og opp på institusjonsnivå. Skal vi komme dit, må regjeringen også se på hvordan universitetene og høyskolene finansieres, sier Lind.
