DebattKlima

Oljeskatte­pakke, urevidert

MER AV DET SAMME: SVs gjennomslag blekner i sammenligning med oljelobbyens milliardstøtte, skriver forfatteren. Her Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) på pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett i forrige uke. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB Stian Lysberg SolumMER AV DET SAMME: SVs gjennomslag blekner i sammenligning med oljelobbyens milliardstøtte, skriver forfatteren. Her Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) på pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett i forrige uke. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB Stian Lysberg Solum

I forhandlingene om revidert budsjett fikk SV gjennomslag for å stanse utlysningen av tre oljeblokker nær iskanten i 2022. Det er positivt, men lyspunktet er så svakt at det knapt synes mot et oljesvart politisk bakteppe. De tre blokkene kan gjenåpnes med et pennestrøk i 2023, mens investeringene som utløses av oljeskattepakken vil forme norsk økonomi i flere tiår. Realiteten er at de virkelig historiske vedtakene som er fattet i norsk oljepolitikk de siste årene har handlet om utvidelser av oljeindustriens økonomiske og geografiske handlingsrom, ikke begrensninger. Fortsatt lyses 28 blokker ut. Vedtaket stanser ikke oljeboring i Barentshavet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Hva klimarea­lis­tene mener

Forsker Frans-Jan Parmentier forsøker i et langt innlegg i Klassekampen å koble såkalte klima­fornektere til høyrepopulisme. Da begår han en vanlig feil, som han også gjør i sine resonnementer. Her er hva vi klimarealister mener. 1) Klimaendringene er reelle og benektes ikke. Men hvor kraftige og hvor langvarige de er, er det ingen som vet. Uansett er det liten grunn til å kalle det for en klimakrise. 2) Det er ikke bevist ved ekte forsøk at klimaendringene skyldes utslipp av gasser. Klimaet er «et kaotisk system» (sitat IPCC) og lar seg ikke modellere.

Tros- og livssynssamfunnn

Stats­støt­te uten gråsoner

Gyrid Gunnes skriver klokt om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn 13. august. Primært er jeg imot all form for statlig støtte til livssynssamfunn, sekundært følger jeg Gunnes’ tankegang. Jeg har også alltid ment at man må skille mellom hva det er «lov» å tro på og praktisere, og hva som skal få støtte av staten. Når det gjelder det første, setter jeg religions- og livssynsfriheten svært høyt. Men staten skal ikke være forpliktet til å støtte hva som helst, for å si det litt grovt – der må det finnes noen kriterier som samsvarer med samfunnets generelle og allment aksepterte verdier.

Utdanning

På tide å fase ut påbygg

Rekordmange unge søker yrkesfag – 55 prosent av søkerne til Vg1 har i år et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske. Men midt i begeistringen over søkertallene snakker vi for lite om et mer ubehagelig spørsmål: Hvorfor har vi organisert yrkesopplæringen slik at en stor del av elevene tilbys en ordinær utgang før de blir fagarbeidere? Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 går direkte til påbygg. I helse- og oppvekstfag gjaldt det sist skoleår hele 49 prosent. Påbygg er med andre ord ikke en liten sikkerhetsventil for noen få som har valgt feil. Det er blitt en hovedvei gjennom videregående opplæring for svært mange elever. Elevene gjør ikke noe galt. For den enkelte kan det være helt rasjonelt å velge påbygg.