Essay

Forsvin­nings­va­ria­sjo­nene

Tapt og funnet: I Linn Ullmanns romaner er den største skrekken å forbli usynlig.

USYNLIGHETSKAPPE: Forsvinningen er ikke uten frigjørende kraft i Ullmanns forfatterskap. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth SolbøUSYNLIGHETSKAPPE: Forsvinningen er ikke uten frigjørende kraft i Ullmanns forfatterskap. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

«Mist noe hver dag», skriver den amerikanske poeten Elizabeth Bishop i et dikt Linn Ullmann kan ha lest. I forfatterskapet, som til nå består av sju romaner, skjer blant annet dette: én person mister en gaffel i gulvet, en annen mister en kaffekopp, en tredje mister en melkemugge, en fjerde mister en tøffel – hvem vet hvor. Tante Edel mister en tann, og Johan Sletten mister håret. Den gamle mister språket, og den lille et spann markjordbær i bekken, og de andre, de mister jobben og lysten på vin, de mister stedssansen, de mister pusten, besinnelsen, konsentrasjonen og hukommelsen, de mister håpet, og et barn, det som ikke er til å miste.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.