I god tro

Å lage film i Teheran

To iranske filmer i Cannes illustrerer det religiøse patriarkatets paradokser.

«KVALM FILM»: Filmen «Holy Spider» og skuespiller Zar Amir Ebrahimi, som ble prisbelønt i Cannes i år, har fått sterke reaksjoner fra presteskapet i Iran. FOTO: PROFILE PICTURES «KVALM FILM»: Filmen «Holy Spider» og skuespiller Zar Amir Ebrahimi, som ble prisbelønt i Cannes i år, har fått sterke reaksjoner fra presteskapet i Iran. FOTO: PROFILE PICTURES

Årets filmfestival i Cannes var et stolt og samtidig sårt øyeblikk for iranere. En iransk skuespiller vant prisen for beste kvinnelige skuespiller. Iran hadde to filmer på festivalen, og begge filmene hadde kvinnelige hovedroller som konkurrerte om samme pris. En av disse filmene var laget i Iran, den andre utenfor Iran. Forskjellen mellom de to var som mellom himmel og jord. Én laget under sterk sensur og kontroll, den andre i den frie verden, begge med hendelser i Iran som tema.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Da jeg leste Espen Teigens innlegg om hunder og muslimer på X, tenkte jeg på Edward Said.

Er det virkelig bare religion som fungerer som eksis­ten­siell sutteklut i tilvæ­relsen?

93 millioner stemmer kan ikke reduseres til en vilje, men én ting er klart: Irans frigjøring må være iranernes verk.