Mye har forandret seg i rapverdenen, også den norske, i løpet av de siste par tiårene. Men én ting som består komisk konstant, er ideen om kassegitaren som en estetisk markør for følsomt, «modent» og ettertenksomt innhold. Og ved første overflatiske lytt kan det virke som om Dutty Dior og hans faste husprodusenter ifraPluto og Mogilla – fra det uavhengige «multimedia-selskapet» og managementet SDKT, som også representerer Isah, Prolly Nah og komiker Jonis Josef – har gått for nettopp dette grepet for å markere en artistisk modningsprosess på dette «vanskelige tredjealbumet».
Digitaldemoner og kassegitar: Dutty Dior holder stilen solo på sitt tredje.
I sitt element
