Dagboka

Kistefos

Ole Magnus Rapp
  • I enden av en smal grusvei på Jevnaker åpenbarer Kistefos museum seg, et sted som vil imponere de fleste. Milliardæren Christen Sveaas (66) kunne sikkert brukt pengene sine på et ruvende luksusskip og seilt med verdens oligarker. I stedet har han betalt restaurering av bestefarens industribedrift AS Kistefos Træsliberi, et stykke industrihistorie fra tida da vannkraft ble brukt til å male opp tømmerstokker, som igjen ble til tremasse og papp. Bestefaren ville nok likt hva sønnesønnen har gjort med stedet. Til nå er skulpturer fra 49 internasjonalt kjente kunstnere kjøpt inn og plassert ut i terrenget. En gammel industrihall har blitt til galleri med skiftende utstillinger, og over Randselva snor The Twist seg, et vridd galleri som i seg selv er et arkitektonisk kunstverk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Til topps

Når ikke bønn og appeller til Stortinget og regjeringen hjelper, tok gruvearbeiderne på Svalbard like godt opp sin hjertesak med kongen direkte. Om knappe to uker avsluttes Gruve 7, og norsk kulldrift på Svalbard er historie etter over 110 år med tilstedeværelse og drift. Høyest på gruvearbeidernes ønskeliste er en Gruve 8, og de kjenner godt til den nye forekomsten rett over dalen for Gruve 7. Da kong Harald og dronning Sonja besøkte Gruve 7 mandag, benyttet gruvearbeider Birger Olav Guttormsen sjansen. Og han gikk rett til topps. Ifølge Svalbardposten foreslo han at den nye gruva skulle hete Kong Haralds gruve, på samme måte som kong Olavs gruve, Gruve 5, som var i drift fra 1959 til -72, forutsatt at kongen overtalte regjeringen. Guttormsen oppfordret også dronninga til å godsnakke med kongen for å få oppstart på den nye gruva. – Kongen kan vel ta opp slikt direkte i statsråd, foreslo hovedtillitsvalgt Rune Mjelde, før kongen selv rundet av det hele med en god latter og repliserte at så enkelt var det nok ikke. Gruvearbeiderne tok kongeparet med seg inn i Gruve 7, der mye manuelt arbeid foregår knestående. Gjestene var iført kjeledress, vernestøvler, hvit hjelm – som sjefene bruker – og en oksygenboks. «Busen», som arbeiderne heter på Svalbard, fortalte om godt samhold, og de ser med vemod på å enten forlate det tidligere gruvesamfunnet om få dager, eller delta i oppryddingen og stengningen.

Ole Magnus Rapp

Helt konge

Sist helg skjedde det en markering midt i Barentshavet som både Vladimir Putin og Donald Trump må ha lagt merke til. Som første norske konge gikk kong Harald i land på Bjørnøya, riktignok litt etter at dronning Sonja hadde hoppet i land fra Forsvarets «Sjøbjørn». Bildet av kongen med krykker, tykke skinnhansker, et skeivt smil og en velbrukt topplue på den strategisk viktige øya midt i havet vil bli en klassiker i historiebøkene. Underveis til Longyearbyen ønsket Kongen (88) å gå i land på Bjørnøya. Tåke hindret den planlagte helikopterlandingen, og monarken ble fraktet i land i lettbåt. Her overtok en nyvasket grønn traktor med rød henger, og i hengeren var det satt en benk. Kongen klatret opp, og ferden gikk fra havna til stasjonen på humpete vei i gangfart. En flotilje med krigsskip rundt og en flokk av hissige kampfly over øya ville ikke skapt en sterkere markering. «Vi er her siden dette er en del av Norge», sa kongen til NTB. Nordområdeekspert Tormod Heier kommenterte at Bjørnøya og resten av Svalbard er Norges strategisk viktigste områder. Ni personer jobber ved den meteorologiske stasjonen, og dronningen fikk lov til å slippe dagens værballong. Søndag kveld besøkte kongeparet fangstfamilien Ida, Jan og dattera Elena Brunner i Farmhamna, og i går ankom kongen og dronningen Longyearbyen og folkefest på torget.

Ole Magnus Rapp

Kjensler

I eit fjernsynsintervju som ligg ute på internett, seier ein journalist til Olav H. Hauge at dikta hans ikkje er så sentimentale. Det er meint som eit kompliment, men Hauge vil ikkje ha det. Å vere sentimental tyder å vere kjenslefull, og Hauge svarar at viss vi ikkje er det, så er vi ikkje menneske. Det likar eg, for eg meiner at kjensler er undervurdert. I politikken vert det ofte nytta som eit angrep å seie at folk er påverka av kjensler, men realiteten er at dei beste, mest handlekraftige og klårsynte politikarane alltid er sterkt påverka av kjensler. Kva skulle dei elles vere påverka av? Også veljarane er styrte av kjensler.

Aleksander Åsnes