Anmeldelse

Den store arvesynden

Regissøren er fra Ibsens gamle teater i Berlin, men Den Nationale Scene kommer ikke i mål med «Lille Eyolf».

Julie Rongved Amundsen
KLAUSTROFOBISK: Røyksløret i taket ser ut som havoverflaten sett fra undersida. Her er Anne Regine Ellingsæter (Rottejomfruen) og Arthur Hakalahti (Eyolf). FOTO: SEBASTIAN DALSEIDE/ DNS KLAUSTROFOBISK: Røyksløret i taket ser ut som havoverflaten sett fra undersida. Her er Anne Regine Ellingsæter (Rottejomfruen) og Arthur Hakalahti (Eyolf). FOTO: SEBASTIAN DALSEIDE/ DNS

av Henrik Ibsen

Den Nationale Scene, Bergen, 20. mai

Regissør: Michael Thalheimer.

Scenograf: Henrik Ahr.

Kostymedesigner: Michaela Barth.

Komponist: Bert Wrede.

Lysdesigner: Geir Hovland.

Lyddesigner: Tor Endre Kalvenes.

Med: Arthur Hakalahti, Stine Robin Eskildsen, Frode Bjorøy, Kristi-Helene J. Engeberg, Knut Erik Engemoen, Anne Regine Ellingsæter.

Til tross for at «Lille Eyolf» ikke er ansett som et av Henrik Ibsens beste skuespill, settes det i dag opp relativt ofte. Jeg tror det kommer av at det er lett å fortolke, samtidig som grusomhetene ligger på overflata. Omsorgssvikt er den største synd, og når det også blandes med seksuell syndighet, har vi en miks med tidløs appell.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

Arkitekten vil ta grep: – Munch­mu­seet var ikke et ulykkes­til­felle

Medier

Dagbladets papiravis har nå et opplag på under 10.000. Men de har ingen planer om å legge den ned.

Medier

Donald Trump nekter CNN, Politico og MS Now adgang til Det hvite hus – og lover flere utkas­telser. Valget i november kan være årsaken, tror medie­fors­ker.