Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Regissøren er fra Ibsens gamle teater i Berlin, men Den Nationale Scene kommer ikke i mål med «Lille Eyolf».

Den store arvesynden

KLAUSTROFOBISK: Røyksløret i taket ser ut som havoverflaten sett fra undersida. Her er Anne Regine Ellingsæter (Rottejomfruen) og Arthur Hakalahti (Eyolf). FOTO: SEBASTIAN DALSEIDE/ DNS

Forestillingen er best når den vektlegger scenografi og koreografi.

av Henrik Ibsen

Den Nationale Scene, Bergen, 20. mai

Regissør: Michael Thalheimer.

Scenograf: Henrik Ahr.

Kostymedesigner: Michaela Barth.

Komponist: Bert Wrede.

Lysdesigner: Geir Hovland.

Lyddesigner: Tor Endre Kalvenes.

Med: Arthur Hakalahti, Stine Robin Eskildsen, Frode Bjorøy, Kristi-Helene J. Engeberg, Knut Erik Engemoen, Anne Regine Ellingsæter.

Til tross for at «Lille Eyolf» ikke er ansett som et av Henrik Ibsens beste skuespill, settes det i dag opp relativt ofte. Jeg tror det kommer av at det er lett å fortolke, samtidig som grusomhetene ligger på overflata. Omsorgssvikt er den største synd, og når det også blandes med seksuell syndighet, har vi en miks med tidløs appell.