DebattAfghanistan

Glemt over natten!

Sonia Ahmadi, norsk-afghaner
UFRI SOM FUGLEN: En kvinne i burka går gjennom fuglemarkedet i Kabul med barnet sitt den 8. mai. FOTO: EBRAHIM NOROOZI, AP/NTB Ebrahim NorooziUFRI SOM FUGLEN: En kvinne i burka går gjennom fuglemarkedet i Kabul med barnet sitt den 8. mai. FOTO: EBRAHIM NOROOZI, AP/NTB Ebrahim Noroozi

Helt siden Talibans maktovertakelse i august 2021, har afghanske kvinner ventet på stadig nye sanksjoner og restriksjoner. Mens millioner av afghanere har stått i fare for å dø på grunn av mangel på mat, tørke og arbeidsledighet, har terroristene undertrykt, drept, forfulgt, torturert og introdusert strenge lover for å begrense kvinners bevegelse og deltakelse i samfunnet. Millioner av kvinner har ikke fått gå på jobb, og jenter over sjette trinn har heller ikke fått lov å gå på skole de siste ni månedene. De fleste provinsene har forbudt kvinner å reise alene. 7. mai kom terrorgruppen med påbudet om burka, det heldekkende plagget som kvinner var tvunget til å bære under Talibans regime mellom 1996 og 2001.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nationaltheatret

Både her og der

I et innlegg i Klassekampen 24. oktober ber «Nationaltheatrets venner» (Reidar Gjærum) om at Stortinget avviser å utrede forslaget – lagt frem av gruppen «Ny framtid for Nationaltheatret» – om et påbygg til bygningen. Det skremmes med at en slik utredning vil «ta måneder, kanskje år», og utsette nødvendig reparasjon. Det er usaklig. Arbeidet med å skaffe midlertidige lokaler for drift, for eksempel på Tøyen, og oppstart av oppussing, kan og bør startes opp umiddelbart. Det er mange tilgjengelige lokaler i byen. Men det vil være et tungt politisk ansvar å ha avvist et forslag – uten saklig begrunnelse – som påviser at teaterets behov, med fire scener under samme tak, kan imøtekommes ved å gjennomføre den utvidelsen med cirka 4000 kvadratmeter som byggets arkitekt Henrik Bull foreslo allerede for hundre år siden. Styrets og de ansattes ønske om en løsning på Tøyen har en forutsetning om at det midlertidige skal bli permanent, etter ferdig oppussing i sentrum.

Peter Butenschøn
Klima

Billig er ikke bedre

Jeg er ikke bekymret for at noen i middelklassen skal få et par kroner for mye, slik Mímir Kristjánsson later til å tro i Klassekampen 15. oktober. Det jeg er bekymret for, er to store samfunnsutfordringer: at andelen som lever i relativ fattigdom i Norge øker, samtidig som vi nordmenn har et av verdens største overforbruk. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Rødts svar er å gjøre det billigere for alle å forbruke mer. Det løser ikke problemet med at noen har for lite, men gjør overforbruksproblemet større. Det er oppsiktsvekkende at Rødt later som ressursforbruk ikke har en kostnad.

Oda Indgaard
Fiskeripolitikk

Vi kan seile vår egen sjø

Norge er en liten stat, men en stor havnasjon. Gjennom havretten har vi suverene rettigheter til å forvalte ressursene i våre enorme havområder. Denne havmakten gir Norge både et stort ansvar og en sterk internasjonal posisjon. At Norge står utenfor EUs felles fiskeripolitikk, er derfor av grunnleggende betydning. Fiskeriforvaltningen er ikke en del av EØS-avtalen. Norge bestemmer selv hvordan fiskeressursene i norske farvann skal forvaltes, hvem som skal få delta i fisket, og hvordan de norske kvotene skal fordeles. Samtidig kan vi samarbeide med EU og andre kyststater om felles bestander. Forskjellen er avgjørende: Som selvstendig kyststat møter Norge EU ved forhandlingsbordet som en egen part. Et samarbeid krever enighet mellom Norge og EU.

Sofie Axelsen Osland og Arne Pedersen