Kronikk

En ukrainsk utfordring

Myndighetene bør ikke fraskrive seg ansvaret for morsmålsundervisning for nyankomne flyktningbarn.

MIDLERTIDIG: Ukrainske flyktninger har fått kollektiv beskyttelse i Norge, men mange vil nok dra tilbake etter krigens slutt. Da må vi ta hensyn til det i opplæringen, skriver forfatteren. Her statsminister Jonas Gahr Støre på besøk på Byskolen i Sandefjord, der han møtte ukrainske elever. FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB Ole Berg-RustenMIDLERTIDIG: Ukrainske flyktninger har fått kollektiv beskyttelse i Norge, men mange vil nok dra tilbake etter krigens slutt. Da må vi ta hensyn til det i opplæringen, skriver forfatteren. Her statsminister Jonas Gahr Støre på besøk på Byskolen i Sandefjord, der han møtte ukrainske elever. FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB Ole Berg-Rusten

Det jobbes på spreng for å få barn og ungdommer fra Ukraina så raskt som mulig inn i skolen. Flyktningene har imidlertid kun fått midlertidig kollektiv beskyttelse. Når det generelle beskyttelsesbehovet bortfaller, vil ordninga oppheves. Det kan fort bli starten på et nytt mareritt for de elevene vi nå tar imot, hvis vi ikke tar hensyn til det i opplæringa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er reformiver i Norge. Kan vi lære noe av Tyskland?

En ny rapport utfordrer dagens forklaring på hvorfor Europa henger etter.

I 1987 bidro Norge til å endre måten vi tenker om utvikling på. Nå kan vi gjøre det igjen.