– Det rystet meg å se hvordan menneskers sorg og fortvilelse over krigen i Ukraina så skamløst ble brukt av Nato-lobbyen for å prøve å skremme Sverige og Finland inn i et Nato-medlemskap, sier Karin Z. Sunvisson.
Illustratøren og satiretegneren er initiativtakeren bak tegneoppropet «Moment 2022», som de siste dagene er blitt publisert i flere svenske aviser. Sunvissons mål var å samle fire–fem dyktige tegnere som kunne bidra med tegninger i debatten.
– Men flere tegnere kom hele tida med, og i dag er vi nærmere hundre, sier hun.
– Tida er knapp
Krigen i Ukraina har gjenreist Nato-spørsmålet i både Sverige og Finland, og flere enn noen gang er positive til et snarlig medlemskap i forsvarsalliansen.
Andre er redde landene vil forhaste seg – i frykt for eskalering av krigen.
Av tegnerne Sunvisson kontaktet, var det nesten ingen som sa nei, forteller hun.
«Tida er knapp. Nato-forkjemperne vil drive gjennom et svensk medlemskap så raskt som mulig, før politikerne rekker å tenke etter»
— KARIN Z. SUNVISSON, ILLUSTRATØR
– Tegnerne var beleste og hadde tydelige meninger om Nato og kjernevåpenavtalen. Det var en utrolig sterk følelse å oppdage at det fantes en kollektiv kamp, sier Sunvisson.
En av tegnerne som ble med på oppropet, er Carl Krantz, som har tegnet for blant annet Dagens ETC og Tidningen Arbetaren.
– Et bilde kan være veldig sterkt. Jeg har også vært politisk aktiv i tegningene mine før, og å bli med på dette oppropet var en «no-brainer». Krigen føles som et veiskille, både for Sverige som land og for Europa. Opinionen begynner å svinge, sier Krantz til Klassekampen.
– Mot svensk medlemskap?
– Nettopp. Det er første gang noensinne det er 51 prosent for ja til medlemskap, sier Krantz.
En av grunnene til at han ble med i oppropet, var svenske mediers rapportering om krigen, forteller han.
– Det er mye sensasjonsjournalistikk, også fra public service-hold. Det finnes måter å rapportere om krigen på som ikke mater redselen og som ikke avler mer vold. Nå handler det om at vi må ta hardere tak, gi mer til forsvaret – og sånne som oss får ikke like stort rom i mediene.
– Noen vil hevde det er naivt om Sverige ikke går med i Nato nå, når det er krig i Europa. Hva vil du si til dem?
– Jeg syns vi skal tenke oss om enda en gang og spørre oss: Hva er Nato? sier Krantz og svarer på sitt eget spørsmål:
– En kjernevåpenallianse. Er det sånn vi vil garantere sikkerhet mot kjernevåpen – å gå med i en kjernevåpenallianse? Eller finnes det andre måter å tenke om verden, fred og krig? Jeg mener at vi ikke må agere instinktivt, ut fra redsel, sier Krantz.
Den oppfatningen deler Sunvisson. Og ifølge henne haster det.
– Tida er knapp. Nato-forkjemperne vil drive gjennom et svensk medlemskap så raskt som mulig, før politikerne rekker å tenke etter. Nå har til og med en del Nato-tilhengere begynt å påpeke at det går for fort. Hvor tok folkeavstemningen veien? Socialdemokraterna må nå innse at denne udemokratiske framferden kommer til å henge ved dem under valget i høst, sier Sunvisson.
– Debatten er aggressiv
Noen som ikke deler oppropets holdning til Nato, har ertet med spørsmålet: Hva blir det neste? «Blomsterbindere mot Nato?»
– Det lyder som en god idé, syns jeg – som hjelpepleiere, førskolelærere, frisører og murere mot Nato, sier hun.
– Oppropets medvirkende er ikke en homogen gruppe, men et tverrsnitt av det svenske folket. Vi har ulik politisk bakgrunn og farge, men har det felles at vi ikke tror på vold og våpen som løsning. Derfor sier vi nei til militær opprusting, kjernevåpen og Nato.
– Hvordan opplever du forutsetningene for en kritikk av Nato i Sverige nå, midtveis i krigen?
– Debatten er veldig aggressiv og bygger til stor del på konspirasjonsteorier – som at ni av ti innlegg på sosiale medier handler om z-en i mitt etternavn. Mange Nato-forkjempere gjør også en bisarr vending når de påstår at vi gjennom å motarbeide Nato, støtter Putin, sier Sunvisson og legger til:
– Det er jo de – ikke vi – som kjemper for en verdensordning som skal opprettholdes gjennom militær maktutøvelse.
– Hva er tegningens rolle og kraft i den debatten?
– Bildet er umiddelbart, det går ikke an å skjerme seg for det. Der ligger dets fare, men også dens potensial som et verktøy for politisk endring. Vi tegnere som medvirker i oppropet, har tatt den makta i egne hender.
