Leder

Norsk metall

Bjørgulv Braanen
  • Europa har et stort behov for metaller for å lykkes med det grønne skiftet. Det viser en rapport fra det belgiske universitetet KU Leuven, som er utført på oppdrag av metallindustrien. Europa trenger 33 prosent mer aluminium, 35 prosent mer kobber, 45 prosent mer silisium og dobbelt så mye nikkel. Disse metallene er helt uunnværlige i alle typer fornybare produkter, som batterier, brenselceller, solkraftanlegg og elbiler. Hvis ikke vi får nye gruver og økt kapasitet i smelteverkene, vil Europa få en kritisk metallmangel i løpet 15 år. Det kommer på toppen av de problemene som allerede er oppstått som følge av krigen i Ukraina og de vestlige sanksjonene mot Russland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan stenge ned hele Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at hun hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Bjørgulv Braanen

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

Mari Skurdal

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.

Bendik Wold