DebattForsvar

Hvem er egentlig baseavtalen til for?

Eva Heir, fhv. rektor
VELKOMMEN TIL AMERIKA: Amerikanske soldater med forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Nato-øvelsen Cold Response i år. FOTO: GEIR OLSEN, NTB Geir OlsenVELKOMMEN TIL AMERIKA: Amerikanske soldater med forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Nato-øvelsen Cold Response i år. FOTO: GEIR OLSEN, NTB Geir Olsen

Planene for USAs militære oppbygging på norsk jord skal snart legges fram for Stortinget. Forslaget til den militære baseavtalen mellom USA og Norge ble underskrevet 16. april i fjor og innebærer at USA får tre geografiske områder i Norge til å opprette militærbaser. Der skal USA ha øverste myndighet, militært og sivilt. Bemanning og bevæpning av baseområdene skal ikke norske myndigheter ha kontroll eller oversikt over. Også atomvåpen kan bli utplassert i Norge. Det åpnes for at USAs myndighetsområde kan «strekkes» utenfor militærbasene «i ekstraordinære tilfeller», uten at det ekstraordinære eller avgrensing av myndighetsområdet er definert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Ammar Al-Kfaf
Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Christina Thingvold og 1 andre
Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».

Helge Falkenberg