DebattForsvar

Hvem er egentlig baseavtalen til for?

VELKOMMEN TIL AMERIKA: Amerikanske soldater med forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Nato-øvelsen Cold Response i år. FOTO: GEIR OLSEN, NTB Geir OlsenVELKOMMEN TIL AMERIKA: Amerikanske soldater med forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Nato-øvelsen Cold Response i år. FOTO: GEIR OLSEN, NTB Geir Olsen

Planene for USAs militære oppbygging på norsk jord skal snart legges fram for Stortinget. Forslaget til den militære baseavtalen mellom USA og Norge ble underskrevet 16. april i fjor og innebærer at USA får tre geografiske områder i Norge til å opprette militærbaser. Der skal USA ha øverste myndighet, militært og sivilt. Bemanning og bevæpning av baseområdene skal ikke norske myndigheter ha kontroll eller oversikt over. Også atomvåpen kan bli utplassert i Norge. Det åpnes for at USAs myndighetsområde kan «strekkes» utenfor militærbasene «i ekstraordinære tilfeller», uten at det ekstraordinære eller avgrensing av myndighetsområdet er definert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.