Du bar en hel nasjon i ditt hjerte.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.
Oddbjørn PaulsenHva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.
Rune WikstølDet blusset opp diskusjoner da Helene Uris roman «I mitt lune hi» fikk avslag fra Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur for voksne. Det store spørsmålet var hva som begrunnet vedtaket. Hadde vurderingsutvalget latt seg påvirke av den etiske kontroversen knyttet til utgivelsen? Slik vedtakene begrunnes i dag, må forfatter og forlag (og offentligheten) gjette hvorfor en bok får avslag. Dette er ikke holdbart. Vurderingsnemnda må oppfylle forvaltningslovens krav til begrunnelse, ved å vise at det er gjort en individuell vurdering av den enkelte utgivelse, og at det ikke er et tatt utenforliggende hensyn. Begrunnelsen skal blant annet gjengi de faktiske forhold som har hatt betydning for vedtaket. Den kan være kort, men må være nøyaktig nok. I avslaget for «I mitt lune hi», og andre avslag under samme ordning, vises det ikke til noe konkret ved utgivelsen.
Sunniva Nicole Rebbestad