DebattFrankrike

Valgtaktiske dilemmaer

Helge Vidar Holm, professor emeritus, UiB
LANGT UNNA: Sosialdemokraten Ségolène Royal har oppfordret til å stemme på langt mer radikale Jean-Luc Mélenchon, men sjansene hans til å komme til andre runde er ikke store. FOTO: THOMAS PADILLA, AP/NTB Thomas PadillaLANGT UNNA: Sosialdemokraten Ségolène Royal har oppfordret til å stemme på langt mer radikale Jean-Luc Mélenchon, men sjansene hans til å komme til andre runde er ikke store. FOTO: THOMAS PADILLA, AP/NTB Thomas Padilla

Ordningen med to omganger av det franske presidentvalget som skal avholdes den 10. og 24. april, innebærer et taktisk dilemma for velgerne. I år er det tolv kandidater som kjemper om stemmene i første valgomgang, og bare de to med flest stemmer går videre til andre omgang. Av de tolv tilhører fem venstresiden. Hvis ikke én av dem klarer få venstrevelgerne til å samle seg om sitt kandidatur, vil trolig presidentvalget i år som i 2017, munne ut i en finale mellom en sentrumskandidat (Emmanuel Macron) og en kandidat fra ytre høyre (Marine Le Pen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Seier mot sanksjoner

Mens USA med full kraft angriper Den internasjonale straffedomstolen, ICC, og vår regjering svikter, har organisasjonene DAWN og Taxpayers Alliance Against Genocide (TAAG) så langt fått medhold i en føderal domstol i New York i sin sak mot USAs ICC-sanksjoner. Domstolen har midlertidig forbudt amerikanske myndigheter å straffe organisasjonene for å sende bevismateriale til ICC eller samarbeide med sanksjonerte palestinske grupper og FNs spesialrapportør Francesca Albanese. Kjennelsen setter grenser for presidentmakten. Den slår fast at sanksjonene sannsynligvis krenker organisasjonenes grunnlovsfestede ytringsfrihet. Og beskytter deres adgang til å samarbeide med ICC. Et godt tegn, på at amerikanske domstoler fortsatt kan sette grenser for myndighetenes angrep på internasjonal rettsforfølgelse. Domstolen satte ikke hele sanksjonsordningen til side. Men den midlertidige avgjørelsen er så vel prinsipielt som praktisk en viktig seier for ytringsfrihet, rettssikkerhet og kampen mot straffrihet.

Jan Borgen
Oljefondet

Nestleder i Oslo Høyre: «Gå tilbake til bunad og boller»

I Klassekampen 17. oktober viser Oslo Arbeiderparti sitt sanne ansikt. Hvilken side av Arbeiderpartiet som vinner frem i sikkerhetspolitikken i årene som kommer, bør bekymre det norske folk. Den dagen Stoltenbergs trer ut av norsk politikk, kan en demning i Arbeiderpartiet sprekke. Venstresiden i Ap, som er sterkt representert i Oslo, bør holdes så langt som overhodet mulig unna Norges sikkerhetspolitikk. Atomvåpenparaplyen i Nato er, lik det eller ikke, en essensiell del av vår sikkerhet. Er det ikke da merkelig, og feigt, å fordømme investeringer i den samme teknologien? En sterk forsvarsindustri blant Norges allierte er avgjørende for vår sikkerhet. Marthe Scharning Lund sier at «verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp» og at vi ikke kan «investere i vår egen utslettelse».

Ingeborg Tennes
Klima

Uansvarlig av Vassnes

Bjørn Vassnes stiller i Klassekampen 15. oktober spørsmål om det grønne skiftet er et blindspor. Eirik Skattum har skrevet en god kommentar 19. oktober med spesiell vekt på utviklingen i India og Kina. Jeg er enig hans kritikk, men har noe å legge til. Administrerende direktør i Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, hevder det motsatte av Vassnes. I FN i september sa han at i mange år har vi hatt tre muligheter når vi skulle velge energi: Best mulig energisikkerhet, den økonomisk gunstigste eller den reneste energien? Nå for første gang, kan en vi væres nærme å oppnå alle målene med ett valg. Vassnes gjør seg til talsmann for befolkningen i fattige land og mener de trenger fossil energi.

Hans Martin Seip