Leder

Harmoni

Lars Vegstein
  • For Erna Solberg er livet enkelt. Det er et harmonisk Høyre som samles til landsmøte kommende helg. De politiske uenighetene er ubetydelige, fraksjonering og maktkamp forekommer knapt. Selv ikke når de skal velge ny nestleder, klarer høyrefolk å mobilisere den minste bitterhet. To år har gått siden Erna Solberg pekte på Tina Bru og Henrik Asheim som potensielle arvtakere. Bru har allerede fått opprykk, og til helga klappes Asheim inn i partiledelsen. Men til tross for at Solberg har fått det akkurat som hun ville (igjen), preges partiet av en følelse av at det er makt nok til alle. Stortingsrepresentant Nikolai Astrup ville egentlig bli nestleder, han også, men lovet å gi seg hvis valgkomiteen innstilte på Asheim. «Det viktigste for meg at vi får en god nestleder, ikke at jeg blir valgt. Så det er veldig sivilisert», sa Astrup til VG.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes