Vill vestkyst: Høymoderne, håpløst nostalgisk og dypt personlig jazztilnærming til en selvdefinert skandinavisk standardbok.
– Plutselig innså jeg at jeg hadde et band der jeg kunne få utløp for å spille en viss type melodier jeg liker. Jeg visste at med disse personene i bandet, kom det til å låte bra, sier Petter Eldh over bordet i en bås i en kinarestaurant, en søndagskveld i Helsinki tidlig i desember.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.