I 2010 måtte man mer eller mindre bo under en stein for å ikke høre belgiske Stromaes «Alors on danse», frivillig eller påtvunget. Men for å være en klubblåt, var teksten temmelig dyster, med en slags apatisk konsumentkritikk – og oppfordringen om å danse for å glemme det hele.
Stromae er tilbake: Med tolv bunnsolide verdensmelodier.
Et eget ensemble
