Trenger fremtiden mennesket?

Alle vet hva science fiction er. Eller gjør vi? Ifølge redaktørene for den nye antologien som nå foreligger, er sci-fi-fortellinger kjennetegnet av «kognitiv fremmedgjøring». Det høres teknisk ut, men betyr bare at fiksjonene må ha et element av noe som foreløpig ikke finnes, noe fremmed. Det «fremmede» vil konstant være truet av å kjennes velkjent og datert. Mye som var fremmed i eldre sci-fi-litteratur er med tiden blitt velkjente realiteter. Forskningsfronten innen for eksempel medisin flytter seg så raskt at det kreves svært god orienteringsevne for å holde seg oppdatert. Er sci-fi-forfatterne konkurransedyktige? Bygger fiksjonene på like innsiktsfulle analyser som dem vi finner hos historikeren Yuval Noah Harari og filosofen Shoshana Zuboff? Eller er spørsmålet heller om sci-fi-sjangeren har andre, egne muligheter? For å få noen mulige svar kan man lese «En strek gjennom tyngdekraften».