Anmeldelse

Hjemsøkelse

Unheimlich: Hos Samanta Schweblin blir psyken en ugjennomtrengelig labyrint.

Elise Winterthun
SÆREGEN: Samanta Schweblins noveller grenser til det surrealistiske. FOTO: TOM HENNING BRATLIE SÆREGEN: Samanta Schweblins noveller grenser til det surrealistiske. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Samanta Schweblin

Sju tomme hus

Noveller

Oversatt av Signe Prøis

Cappelen Damm 2022, 160 sider

Argentinske Samanta Schweblin ble en internasjonal stjerne med romanen «Feberdrøm», som kom på norsk i 2017. «Sju tomme hus» ble utgitt på spansk i 2015, og opprinnelig bare oversatt til norsk lydbok på Cappelen Damm i 2019. Nå finnes boka også i fysisk format. De sju novellene befinner seg i et kjent schweblinsk landskap, med forbindelse til den magisk-realistiske tradisjonen. Å lese Schweblin føles ofte som å befinne seg i en drøm: Verden har noenlunde kjente koordinater, men noe lurer alltid under overflaten, noe unheimlich. «Sju tomme hus» har også innslag som grenser til det surrealistiske: besteforeldre som leker nakne som småunger i hagen, barn som tilsynelatende forsvinner i det blå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.