«Eg ser deg eg ser deg, men eg kan ikkje koma te deg.» Denne linja fra det gamle slåttestevet Nøringen utgjør selve gjennomgangsmelodien i Tarjei Vesaas’ «Fuglane» på Det Norske Teatret. Det som ifølge spelemannen Anders Buen opprinnelig var et stev om et kjærestepar «som stend på kvar si side av ein fjord», blir her en eksistensiell manifestering av et menneske som prøver, men ikke klarer, å nå fram til seg selv.
«Fuglane» er en sjeldent godt avstemt og balansert forestilling.